Gå til sidens hovedinnhold

Hvordan ville skolen sett ut om vi fant den opp i dag?

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

– Med de nye læreplanene får skolen et verdiløft, og vi legger til rette for at elevene skal lære mer og bedre. Dette blir den største endringen av skolens innhold siden Kunnskapsløftet i 2006, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H).

Sitatet er hentet fra pressekonferansen da de nye læreplanene ble offentliggjort. Betyr dette at skolen kommer til å forandre seg, og bli noe annet enn den skolen vi kjenner til? Skal vi endelig få en skole der alle trives, bevarer sin naturlige nysgjerrighet og lærelyst?

Det skal ikke så mye til for at kunnskapsministeren har sine ord i behold, evalueringer av kunnskapsløftet viser at skolen i liten grad har endret praksis fra 2006. En liten endring denne gangen er alt som skal til for at Jan Tore Sanner får rett.

Likevel er det en stadig økende erkjennelse både i og utenfor skolen at skolen må endres. Læreplanendringene kommer som en konsekvens av omfattende samfunnsendringer nasjonalt og globalt, og skolen må følge etter for å være relevant. «I 2006 hadde vi verken iPhone eller Facebook» som professor Arne Krokan nylig påpekte på en konferanse der jeg var deltaker.

Læringen må holde mål både i samtiden og i fremtiden, det er mye som tyder på at det ikke er tilfellet i dag. Evalueringen av kunnskapsløftet viste at 67 prosent av tiden på skolen best kunne beskrives som monologisk klasseromsdialog, altså at læreren står og prater. Det er lite belegg i moderne læringsteori for at dette er den mest effektive måten å lære på.

Det er ikke første gang skolens praksis kritiseres, allerede ved normalplanen av 1939 diskuteres formidlingspedagogikkens svakheter, men lite har forandret seg. Så spørsmålet blir; kommer forandringen denne gangen? Er det nå vi skal se en disrupsjon i skolen?

I tilfelle må det tenkes nytt. Vi må våge å sprenge det gamle klasserommet, og utforske nye måter å tilegne oss læring på. Det finnes mye forskning på hva som kjennetegner effektiv læring, det mangler altså ikke på kunnskap.

Vi på Akademiet stilte spørsmålet fra overskriften til alle våre elever; Hvordan ville skolen sett ut om vi fant den opp i dag? Svarene vi fikk lignet ikke på dagens skole. Elevene beskrev en skoledag preget av fleksibilitet, valgfrihet, høy elevautonomi og medvirkning i egen skoledag. De ville gjerne spise varm mat, trene, regulere sine egne pauser, og noen ville til og med ha muligheten til å bo på skolen. Det kom inn forslag om hvordan lokalsamfunn og næringsliv kan bli en mer naturlig del av skolen, sosiale arrangementer og bærekraft.

På bakgrunn av dette har vi nå begynt uttesting av en ny lærer og elevrolle. Lærerne skal i større grad lære sammen med elevene, og opptre mer som veileder og tilrettelegger for læring, og mindre som formidler. Det er ikke faktakunnskap som blir viktig i et samfunn der all verdens fakta bare er et googlesøk unna.

Det er hva du kan benytte kunnskapen til, hva du kan gjøre med det du har lært som blir viktigst. Dette innebærer et nytt kunnskapsbegrep, der det er mer sentralt at du har lært å tilegne deg kunnskap, enn at du kan briljere i Trivial Pursuit. Kreativitet og utforskning er sentrale begreper i ny overordnet del av læreplanverket, det fremstår som relativt vanskelig å drive slik læring i det tradisjonelle klasserommet. Dette rommet er så innsauset med hundreårige tradisjoner for formidling, at det er vanskelig å gjøre noe annet.

Mange vil hevde at dette ikke er noe nytt, og jeg gir dem delvis rett i det. Den samme kritikken som rettes mot norsk skole er gjeldende i hele OECD, og vi ser lignende reformer i de fleste av disse landene også. Tidligere reformer har ikke fått den effekten som lovgiver har intendert, og mange betegnes i ettertid som mislykket. Dette har i deler av skolesystemet ført til det som kalles reformtretthet, og gjør nye reformer mer utfordrende.

Denne reformen har likevel potensial i seg til å forandre skolen. I motsetning til tidligere reformer er dette en inkluderende reform, ny praksis skal skapes av profesjonen selv. Det er i profesjonsfellesskapene på skolene at utviklingen skal skje, ikke i sentrale fagmiljøer på universiteter og høyskoler. UH – sektoren skal støtte skolene i utviklingen, men det er hver enkelt lærer, i tett og forpliktende samarbeid med sine kolleger og ledere, som skal stå for endringen. Dette er en innretning jeg har stor tro på, det er tross alt profesjonen selv som må gjennomføre reformen.

Da er eierskap avgjørende for suksess, og det etableres best gjennom inkludering og involvering av lærere og elever i skoleutvikling. Våg å stille spørsmål ved det etablerte, bruk gjerne spørsmålet fra overskriften og se hvilke svar du får. Hvordan ville skolen sett ut om vi fant den opp i dag? Jeg vet ikke, men jeg tror den ville sett ganske annerledes ut enn den skolen vi har.

Les også

En lærer kan forandre alt for en elev, hele livet kan forandres

Les også

Lærerens egentlige fag: Elevene skal føle seg likt, sett og hørt

Les også

Lærere er ledere og rollemodeller som skal gi elever som sliter et klapp på skuldra

Les også

Den tynne, likbleke jenta løftet blikket og sa: «Alt under 5 er fiasko...»

Les også

Yrkesfagselever bør bli garantert læreplass

Les også

Er vi i ferd med å miste gutta?

Les også

Ungdom er spennende folk. Vi må gi dem den beste skolen vi kan. Vi må slutte å la karakterene styre

Les også

Rydd vei for ungdommen! Rydd vei for generasjon «ulydig»!

Les også

Hvor lenge aksepterer vi at russefeiringen fortsetter i sin nåværende form?

Kommentarer til denne saken