Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor blir det aldri noe schwung over Strømsø Senter?

– Hvilke butikker håper du kommer her? – INGEN!!

Spaltist Denne teksten gir uttrykk for skribentens personlige holdninger.

«Selskapet sier de har flere planer for senteret. Hvilke butikker håper du kommer?» Ingen!! Jeg vil ha park på taket og skomaker. Til nød et fransk eller polsk bakeri …

Men altså. Nettopp nå leste jeg at osloinvestorer har kjøpt Strømsø Senter. Det var da avisa spurte publikum om hvilke butikker vi håper kommer.

Strømsø Senter?

Ja. Det som ligger flatt rett over Strømsø kirkes kirkegård.

– Gamle Maxi?

Nettopp! Den vennlige kjempen. Haha! For de uinnvidde var denne stygge, flate klossen før kjent under navnet Maxi. Brandet var «Den vennlige kjempen», med en jovvial klump av en komifigur som forestilte en kjempe. Hadde han ikke sånn huleboer-pels, a la Fred Flint? Jo, jeg tror det.

Mer latter: En besøkende fra en annen by knakk sammen i fnis da vi runda hjørnet fra Drammenshallen. «Minibank! Er dét en av attraksjonene de skilter med?!» Og jadda, fortsatt viser de tomme rubrikkene blant skiltene for Kiwi og Jernia at det er gooood plass på Strømsø Senter. God plass, og MINIBANK. Og da jeg en pussig grådag for fem år sida havna mellom bløtkake, gratis ballonger og en SIFspiller, utlånt i sponsorsamarbeid, klarte jeg å overhøre at «dette er verdens største Kiwi-butikk!» Haha, verdens største Kiwi-butikk?? – Ja, det er sant! Sa den kjente godsetspilleren, vi havna rett ved siden av hverandre før han klippa snora.

Siri Narverud Moen

Siri Narverud Moen skriver fast for DT om musikk, kultur og politikk, og om å være mamma i byen og naturen. Hun har tidligere bodd i Berlin, Oslo og Trondheim, og har kommentert estetikk og popkultur i en rekke nasjonale medier.

– Det er et nytt og moderne senter som har alle forutsetninger foran seg. At det har 300 parkeringsplasser midt i byen er en kjempeverdi for butikkdriverne og for dem som skal komme å handle. Parkering blir stadig vanskeligere, og drammenserne er jo veldig glade i å kjøre bil, sier Realkapital til DT i forbindelse med kjøpet de nettopp har gjort.

Eiendommen de har kapra burde ha alt på plass for å kunne bli noe for mange. Vegg i vegg, nærmest, med en stilsikker, nå unnselig, gammel meierisentral, i indrefileten av store tomter mange utviklere sikler på. Så hvorfor blir det liksom aldri noe schwung der?

En ting er dette litt stusselige, når de skryter av verdens største Kiwi ... Når det er vanskelig å få nok drivere inn både her og i flere førsteetasjer på Strømsø, er det en overkapasitet på tilgjengelige næringsarealer i byen. Kan det ha noe å gjøre med alt for mange utbygde kjøpesentra, tro?

Det leder videre til: Noen burde satt på bremsen for lenge sida. Det er politikere og administrasjon som er de virkelige adressatene når jeg sier at kjøpesentra suger liv ut av sentrum. Et av de mest kjente skrekkeksemplene, som endra tettstedet for alltid, er Sandvika Storsenter. Trukket fram i Dagens Næringsliv som sjølve megaparasitten. Byutviklere og miljøvernere har advart om hvordan kjøpesentra påvirker omgivelsene siden trenden tok av i Norge rundt 1990. Tradisjonelle butikker og handlegater hadde lite å stille opp med mot volumet av tilbud i et senter. Mens bysentrum vokser fram organisk over hundreår, poppet senterne opp på odde steder som Gulskogen og Liertoppen og –bæm– trakk trafikk til årer som ikke var dimensjonert for det. Gulskogen sliter ennå, med evige voksesmerter, nær 50 år etter åpninga! Hvem har lyst til å bli sittende i bilen i den korka der?

For det tredje: Sett «Sløsesjokket» i det siste, eller? Varehandelen lener seg altfor mye på rask mote, 3-for-2-kjøp, og tilgjengeliggjøring av et overforbruk som på mange områder er helt forkastelig. Bruk-og-forkastelig! Nå er ikke dette kjøpesentrenes feil aleine, men hvis de vil gå fri av anklagen, kunne de ta grep som motvirka det. Og hei, hei, det er ikke nok å vise til at du har et parfymeri som selger varer med organiske ingredienser. Det er sluttsummen i økosystemet som teller, altså om du bidrar til å stagge overforbruket og utslipp av skadelige stoffer. Ikke om noen kan kjøpe en dyr, organisk krem i tillegg til den billige buksa de ikke trengte.

Eierne framhever den kjipeste sida av drammenserne: At vi er veldig glade i å kjøre bil. Nytt og moderne? Ja, i 1961!

Sjølsagt bør det være handel i et bygg som ble bygget som kjøpesenter. Men tida er overmoden for å mene at «nytt og moderne» betyr noe annet enn outletklær og 300 parkeringsplasser. Her skal jeg gjøre det enkelt for de nye eierne, klipp ut denne punktlista til powerpointen. Til de som ikke umiddelbart kan konkurrere med kjedene kan dere få med grønne innovasjonsmidler – så sjappene ikke knekker de første tre årene før de går rundt:

  • Skomaker.
  • Skredder. Lån-en-symaskin-sal, kanskje?
  • Bakeverksted og -utsalg med spesialiteter fra bydelens østeuropeiske, afrikanske, afghanske, persiske, tyrkiske innflytelser.
  • Park på taket. Regn ut Co2-bindinga og luftrensinga dere bidrar med i plantene, opp mot bilene som parkerer like under.

Og gjør noe med fasaden samtidig. Området på begge sider av Bjørnstjerne Bjørnsons, tettbodd og med mange lavinntektsfamilier, kunne vært så åpent og mye brukt. Men det er lite langs denne asfaltåra – med mindre du trenger minibank – som sier «velkommen til Strømsø, slipp ned skuldrene!» her. Området ligger som om det var brakk, prisgitt døde betong- og platefasader på handels- og lagerbygg. Dyrk villvin ned fra parken på taket, så er mye gjort.

Mer av Siri Narverud Moen:

Les også

Været oppsummerer 2020 ved å sakte suge ut energien jeg sparte til slutten av dette ikke-året

Les også

Biene og lufta og temperaturen i havet teller, så jeg sier det: La flyene stå

Les også

Fjordbyen Drammen fortjener bedre – den fortjener en skikkelig plan

Kommentarer til denne saken