Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Drammen ønsker flere innbyggere og økonomisk vekst, og er samtidig en by med mange verdifulle tomter med uforløst potensial. Flere utbyggere har nå satt fortgang i utbygging av sentrale byområder og tidligere industri- og havneområder med både boliger og næring. En utvikling av disse tomtene er både ønsket og prisverdig.
Det vi stiller spørsmål om er hvorfor det er så vanskelig å ta de riktige hensynene i prosessen? Spørsmålene er mange, og svarene er ofte økonomi og nødvendig profitt. Dessverre skyldes nok også svarene at en helhetlig byutvikling som gir mer tilbake til fellesskapet og det offentlige rommet, ikke er godt nok forankret i planverket. Derfor heller ikke godt nok forankret i bevisstheten hos alle byplanleggere og utbyggere.
De utfordringene som vi politikere møter når planer forelegges oss, er mange. Noe av det som går igjen, er at byutvikling skal skje med dispensasjoner fra vedtatte planer. Hvorfor det? Det legges mye arbeid i kommuneplanene, både samfunnsdelen og arealplanen. Hvorfor skal det da som en hovedregel dispenseres fra disse?
I forbindelse med pågående reguleringssaker i Drammen ser vi at mye tyder på at dagens kommuneplan er for svak. Det betyr at byen bygges ut med enkeltsaker som mangler sammenheng til helheten og ikke tar godt nok hensyn til eksisterende verdier. Les gjerne Aftenposten søndag 7. mars hvor hovedoppslaget var problemstillingen rundt de siste årenes fortetting og manglende omsorg for møte mellom bygg, mennesker og det offentlige rom.
Hvorfor er så få politikere i Drammen fortsatt lite opptatt av dette? Den vellykkede utviklingen av Papirbredden med en kombinasjon av bevaring, flotte nybygg og attraktive byrom har jo nettopp vist oss hvordan god byutvikling og arkitektur er en positiv drivkraft i samfunnsutviklingen. Når det motsatte skjer får det alvorlige konsekvenser for både økonomi, trivsel og folkehelse.
Vi ønsker at Drammen kommune fremmer en arkitekturveileder som et av virkemidlene for å styrke byutviklingen. Oslo kommune vedtok sin i 2020. Det er viktig å oppmuntre til økt forståelse for sammenhengen mellom arkitektur og sted, og samtidig gi konkrete føringer for grunnleggende kvaliteter i utviklingen av bygg og byrom. Det å fremme estetiske og etiske dimensjoner og verdier vil også styrke innbyggernes tilhørighet til byrommene.
Områderegulering basert på mulighetsstudier og arkitektkonkurranser, med deltakelse som forplikter alle aktørene og alle som blir påvirket, bør også fremmes.
Det er fristende å spørre kommunens politikere: Er dere fornøyd med 226. plass?
Byrom og bygg må henvende seg mot menneskene i byen og det unike landskapsrommet. Kulturen og historien vi har i Drammen må videreføres når vi bygger. Gater, torg, lekeplasser og parker må ivareta den flerkulturelle betydningen de har. Ethvert byggeprosjekt bør ha et budsjett for både forskjønnelse og tilpasning til omgivelsene. I tråd med FNs bærekraftsmål, som vi nå skal bygge ny kommuneplan på, er det også viktig å fremme gjenbruk av bygningsstrukturer og -materialer. Og ikke minst endre bevaringspraksis.
Det betyr også å få inn vernesoner, som sier hvor tett og høyt vi skal tillate at det bygges ved verneverdige bygg. I Drammen er vi så heldige at vi nå har en byantikvar som vi vet er opptatt av dette. Byantikvarens synspunkter er derfor etter vår mening sterkt ønsket i flere pågående saker. Mye planlegges nå. Vi kan ikke vente på Byantikvarens uttalelser i ny kommuneplan for det som nå ønskes igangsatt.
Vi i MDG er opptatt av å sette disse problemstillingene på dagsorden. Vi ønsker mer kreativitet og bevissthet fra utbyggere og arkitekter når det gjelder både kvalitet på fasader, førsteetasjer, rommene mellom bygningene, og samspill mellom bygg og byliv. En fortetting av byen må baseres på en tydelig og helhetlig plan som regulerer forholdet mellom Drammens eksisterende bystruktur og landskap, og utnyttelsesgrad og høyder i nye prosjekter.
Sammen må vi utvikle bedre planverktøy og jobbe for bedre byutvikling og utforming av byrommene i Drammen. Enten vi jobber i kommunens planadministrasjon, er politikere, arkitekter eller utbyggere. Her har også spesielt arkitekter og utbyggere et stort ansvar for å holde seg innenfor vedtatte planer.
Eiendomsutvikler med ramsalt kritikk: – Vi var flinkest i klassen, det er vi ikke lenger
Ordføreren lurer på om Åsheim følger med i timen: – Det skjer og kommer til å skje mye i Drammen
Her kommer en diger togparkering: – Det beste vi kunne håpe på
