Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor flytter ikke den innvandringsliberale eliten med barna sine til en innvandrerbydel?

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

Jeg har hørt mange drømmende betraktninger om det flerkulturelle samfunnet der folk fra alle verdens hjørner, kulturer og religioner lever sammen i fin harmoni, hjelper hverandre, lærer av hverandre og bidrar til et fellesskap vi kan være stolte av.

For å være ærlig, høres det forlokkende ut. Nye mennesker, impulser og kulturer er spennende, men det har vist seg å være vanskeligere enn antatt å skape den harmonien som mange har drømt om.

En ærlig diskusjon om det flerkulturelle mangfoldet har nærmest blitt umulig. Dersom noen peker på helt reelle problemer som har kommet i kjølvannet av høy innvandring, blir man automatisk kalt rasistisk og fremmedfiendtlig. De færreste orker å snakke offentlig om problemene og det er forståelig. Hetsen og hatet man utsettes for fra dem som ønsker å holde liv i illusjonen, er ikke for sarte sjeler.

Buskerudbenken - Jon Helgheim

Hver uke skriver en representant fra buskerudbenken på Stortinget i Drammens Tidende. Denne uken skriver Jon Helgheim fra Fremskrittspartiet.

Kommende uke er det Per Olaf Lundteigen fra Senterpartiet som har ordet.

Vi har nå forsøkt i rundt 30 år å få til den flerkulturelle drømmen, og det er på tide med en ærlig gjennomgang på hvor vi står nå.

En god målestokk på om den høye innvandringen både er ønskelig og vellykket, kan være å se på bosetningsmønster. I Drammen, Oslo og de fleste større byer har vi på kort tid fått egne bydeler som er rene innvandrerbydeler. Her flytter bare innvandrere inn, og etniske nordmenn flytter ut. I Drammen gjelder ikke dette bare i enkelte bydeler, men for hele byen. Befolkningen blir rett og slett byttet ut.

Man kunne nesten falle for fristelsen å spørre den innvandringsliberale eliten som har ivret for denne utviklingen, hvorfor de aldri flytter med barna sine til en innvandrerbydel?

Mer fra Frps Jon Helgheim:

Les også

Hardt ervervede skattekroner går til å sponse kunstnere som bæsjer maling på scenen eller smører mensblod på papir

Selv valgte jeg å flytte til en av Norges mest innvandrertette bydeler da jeg fikk barn, og jeg har aldri angret. Her finnes fantastiske mennesker og muligheter, men vi må også være ærlig på hva høy innvandring betyr.

Det betyr blant annet at vi enkelte steder må snu om på minoritetsbegrepet. Flere steder i Norge er norske barn minoriteter i skoleklassene. Dette betyr at de kan bli trakassert for å ha skinke på brødskiva, at de får beskjed om å snakke mindre om julefeiring og at de ikke har noen å være sammen med på fritiden fordi majoriteten av elevene tilbringer all fritid i lukkede muslimske samfunn og koranskoler. Når du inviterer til bursdag, kan du risikere at det ikke kommer noen, og barnet lurer på hvorfor ingen vil være sammen med deg.

Skolene i innvandrerbydelene har behov for ekstra ressurser på grunn av store sosiale utfordringer i elevmassen. Disse ressursene omprioriteres gjerne fra andre skoler, noe som fører til ujevn fordeling og svært stram økonomi for de andre skolene. Dette er særlig gjeldende i Oslo, der vestkantskolene tappes for penger for å betale ekstrakostnadene ved innvandrertette skoler på østkanten. Samtidig har ofte skolene i innvandrerbydelene så mye ekstraarbeid med norskopplæring og grunnleggende ferdigheter, at det går utover det faglige nivået i alle andre fag.

I innvandrerbydelene er det betydelige sosiale utfordringer. Dette fordi det nesten er umulig for mennesker med lav utdanning fra andre deler av verden å bli en del av det høykompetente arbeidsmarkedet i Norge. Dermed faller mange utenfor. Lavlønnsyrkene er det gjestearbeidere fra Øst-Europa som tar, som igjen senker lønningene og fortrenger både ungdom og øvrige innvandrere som ikke hovedsakelig kom for å jobbe. Slik blir det klasseskiller og slik blir det konflikter.

Disse sosiale problemene fører til frustrasjon og utagerende oppførsel fra mange skoleelever. Andre tar med seg konflikter fra foreldrenes hjemland inn i skolen, og noen tar med seg en voldskultur vi ikke er vant med. Ved byens skoler har konfliktnivået økt betydelig, og det er ikke uvanlig at skoler i Drammen må ha vektere på heltid for å beholde ro og orden. Det er i liten grad konflikter mellom elever med innvandrerbakgrunn og øvrige elever, men mellom de forskjellige innvandrergruppene.

Gjengslagsmål, vold og ran har det siste året blitt en gjenganger og politiet fortviler. Denne fortvilelsen gir seg noen ganger utslag i at politiet velger fullstendig gale løsninger, som da de valgte å få et voldsoffer til å beklage at han hadde lagt ut noe i sosiale medier som en innvandrergjeng ikke likte, og dermed banket de han opp.

Dessverre er listen lang over alvorlige konsekvenser den feilslåtte innvandringen har på samfunnet. Dette på tross av at de aller fleste innvandrere aldri har gjort noe galt. Vi må nok dessverre innse at høy innvandring med totalt forskjellige kulturer er svært krevende, og det er ingen land i Europa som har lyktes. Hovedårsaken til at det likevel skjer ligger sannsynligvis i at europeiske land tror de gjør noe bra ved å holde døren åpen. Sannheten er at man både skaper problemer i eget land og i landene innvandrerne reise ifra.

Flere innlegg fra Buskerudbenken:

Les også

Det er ikke slik vi forventer at voksne mennesker med regjeringsansvar skal oppføre seg

Les også

Boligmarkedet skaper A- og B-lag

Les også

Et markedsbasert arbeidsmarkedssystem «importerer» arbeidsledighet til Norge

Les også

Vaksinering og plan for gjenåpning gir lys i tunnelen for kulturlivet

Kommentarer til denne saken