De høye strømprisene plager økonomien til husholdninger og industri, men det er vanskelig å få ærlige svar på årsaken til de høye strømprisene. Det skyldes nok at politikerne viker unna ansvaret, for det er hos dem årsaken ligger. Etter min mening er årsaken politisk dumskap og grådighet, og jeg skal belyse hvorfor.

I 1991 innførte regjeringen, med Sps Eivind Reiten som pådriver, en ny energilov som lovfestet fritt marked for strøm i Norge. Da begynte «moroa». Før den tid var det ikke tillatt å ta ut utbytte fra elverkene, de skulle drive non-profit, og strømprisene var gitt av de faktiske kostnadene ved produksjon og overføring.

Etter den nye loven kom var det fritt fram til å ta maksimal markedsbestemt pris på strømsalget. Eierne, i all hovedsak kommunene, begynte å ta ut utbytte, og det økte på til også å omfatte mer enn det årlige overskuddet. Det betyr at de også til tider tok ut så mye at det gikk ut over elverkenes egenkapital. Derfor bruker jeg uttrykket politisk grådighet, og det var selvsagt ingen andre enn strømkundene som måtte betale for det. Slik har det fortsatt til nå.

Det sies at årsaken er utenlandskablene. Det er feil, for ingen utenlandsforbindelse gir i seg selv høyere strømpriser. Det er bruken av dem som er problemet.

De burde kun brukes til å selge overskuddskraft når magasinbeholdning, nedbør og snømengde i fjellet til enhver tid tilsier det, samt til import når vi har underskudd på effekt, eller har energimangel i perioder med lite nedbør. Nå brukes de både til å være Europas effektsikring fordi vannkraften er veldig fleksibel og raskt regulerbar, i motsetning til atomkraft og fossilkraft i Europa, og til kommersiell omsetning i et energimarked styrt av høye energipriser i Europa. De er jo styrt av priser både på elektrisk energi, gass, olje og kull.

Den politiske dumskap gjelder ACER-avtalen som regjeringen har inngått med de aktuelle land i Europa. Den har, helt unødvendig, bundet oss opp til en tilpasning og overnasjonal styring også av det norske elkraftmarkedet som norske forbrukere ikke er tjent med. Den burde ikke ha vært inngått, og burde sies opp snarest mulig for å trygge egne innbyggere og egen industri rimelig strøm. Tidligere var rimelig strøm til kraftkrevende industri vårt fortrinn overfor utlandet. Det er nå borte takket være politikernes vedtak.

ACER

ACER er et EU-byrå for samarbeid mellom energireguleringsmyndighetene i Den europeiske union (EU). Byrået spiller en nøkkelrolle i integreringen av elektrisitet og naturgass innen EU, og stiller opp et rammeverk for samarbeid mellom de nasjonale reguleringsmyndighetene. ACER ble opprettet av EU i 2009, og åpnet sitt hovedkontor i Slovenias hovedstad Ljubljana i 2011.

Stortinget vedtok norsk tilslutning til ACER i mars 2018. I Norge er det Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) som har reguleringsmyndigheten, og norsk deltakelse i ACER skjer som en del av EØS-avtalen.

KILDE: Store norske leksikon

Strømprisene i Norge nå er altså et resultat av politiske vedtak, og er derfor et villet resultat. Hvis ikke politikerne har villet det, og kan innrømme det, så har de ikke forstått hva de driver med i denne saken når de nå kaver febrilsk etter løsninger på strømkrisen. På den annen side er jo utviklingen av strømprisene en lukrativ måte å beskatte innbyggerne og industrien med mange ekstra milliarder. Kanskje det er meningen uten at noen tør å si det høyt?

LES OGSÅ: