Livet mellom husene - Drammens sjel

- truet, etterlyst, gjenfunnet - men glipper igjen? Ligger den i lokalkulturen eller patriotisme og identitetsfølelse? Defineres den av materielle forhold, henger sjela i veggene? Har drammensere et felles bilde av hva byens sjel er? Har politikere fra ulike partier, eiendomsutviklere og byplanleggere det?

18. desember 2021 avsluttet Arve Vannebo en kronikk i Drammens Tidende om byutvikling på Strømsø (og for hele byen) med at utbyggerne vil gjøre lurt i «å investere i det som er sjel og historie på Strømsø , -et sted som fortsatt har sjel må være målet».

Er Drammen spesiell?

Drammen likner i store trekk andre norske byer som er lokalisert der en elv munner ut i havet. Bønder hadde fra gammelt av drevet jordbruk i dalbunnen opp langs elva. Tømmer kunne fløtes på elva for så å skipes ut til markeder via fjorden. Trelast- og papirfabrikker kom i gang, transportårene ble viktige lokaliseringsfaktorer for industri- og handelsvirksomhet.

Folk bosatte seg nært arbeidsplassene, bebyggelse bredte seg ut fra strandkanten. Byfunksjoner, handel, offentlige og kirkelige anlegg vokste fram. Lokaliseringen gjorde byen til et knutepunkt for land og sjøtrafikk - på godt og vondt. Med utviklingen fulgte forurensing av luft, fjord og elv, biltrafikk køet seg gjennom bysentrum. Drammens rykte som «høl i asfalten på E-18» rammet drammenseres selvbilde. Folkesjela var skadd!

Drammens sjel

Asle Farner har skrevet to kronikker om «Drammens sjel».

Den først fokuserer på Drammens prisede innsats, den
andre peker på noen grep/prinsipper framover.

Den første publiseres på nett 26. januar, den andre kommer 28. januar.

I papiravisen trykkes Farners kronikker lørdag 29. januar og tirsdag 1. februar.

Og verre – forurensinga i elva ble en trussel mot videre vekst. Uten å gå i detaljer, etter diskusjoner med staten fram og tilbake et par tiår, fikk byen midt på 80-tallet kniven på strupen: Dersom ikke tilsiget av forurensing til elva ble stoppet, ville det bli full byggestopp! Det ble startskudd for skjellsettende planlegging og utviklingsarbeid. Stikkord:

  • Kloakkrammeplanen. Staten og kommunen samarbeidet om elverensing.
  • Drømmen om Drammen – åpen arkitektkonkurranse om byutvikling. «Elva som skapte en by, skal gjøre det på ny»!
  • TP10 – Staten initierte prosjekt bedre samordning mellom areal- og transportplanlegging i landets 10 største byer, deriblant Drammen.
  • Drammen intensiverte sin oversiktsplanlegging – fem planer ble igangsatt parallelt, men samordnet: Arealdel, transportplan, kommunedelplan Drammenselva, sentrumsplan og kommunedelplan for den grønne strukturen.

Den ekstraordinære satsingen kan leses i rapporten «Hvordan Drammen reise seg» fra 2014, utgitt av BULL – Nettverk for byutviklingens lange linjer, der seks byplansjefer forteller fra hver sin periode.

Planarbeidene ble supplert med statlige tilskudd, penger fra salg av E-verket som gikk til investering, organisasjonsutvikling for plangjennomføring osv. Byplanspesialist Jan Gehls råd ble lyttet til.

Helhetlig tilnærming medførte at Drammen fikk nasjonale og internasjonale priser for sin byplanlegging. Drammen formulerte sin satsing på Byaksen på 1990-tallet. følge Bymiljøprisens begrunnelse var den «et storslått byplangrep som illustrerer byens koordinerte og langsiktige satsing på bymiljøet i bred forstand. Den binder sammen de to delene av Drammen by og den revitaliserer elva som aktivt visuelt, fysisk og funksjonelt element i byen. Den er byens sentrale urbane struktur, men samtidig knytter den byen til drammensdalførets overordnete grønnstrukturer. Slik blir Byaksen et bilde på den samlende viljen som ligger bak Drammens satsing de siste årene; den uttrykker den bærende ide for de tiltakene som er gjort og for de innsatsene som planlegges videre».

Byutviklingen skulle gi merverdi og samtidig ivareta det som gjør Drammen spesiell. Dette mantraet er gjentatt i flerfoldige generasjoner strategier og planer for Drammens byutvikling, senest i den nylig vedtatte kommuneplanens samfunnsdel. At flere norske byer har tilsvarende kvaliteter, alle steder med sin lokale vri, gjør ikke Drammens sjel mindre verd.

Drammens satsing var spesiell – hva nå?

Det som medførte at Drammen fikk nasjonale og internasjonale priser for sin byplanlegging, var altså helhetlig tilnærming, så lenge den varte. Drammens forvandling fra forurenset elv og høl på E-18 skyldtes ikke bare planvedtak, formgiving eller økonomisk stimulans, men også at felles byrom umiddelbart ble tatt i bruk og dermed ga mening for folk.

Kort opplistet: Elveparken og Bragernes strand, de sammenhengende elvepromenadene og andre friområder langs elva, Holmennokken, prinsippet om fri sikt ned mot elva via alle tverrgater, Elvefestivalen, kunstutstillingen på elvebreddene, opprustingen begge bytorgene og Høytorget, osv.

Disse nye mulighetene, sammen med byplanprisene, gjorde at drammensernes selvfølelse grodde til nye høyder, byens revitalisering var noe de kunne føle seg besjelet av. På salgsplakater markedsførte utbyggere i sentrum nærheten til allment tilgjengelige byrom som kvalitet ved sitt prosjekt.

Hvorfor må utbyggere nå minnes på at også de må «investere i det som er byens sjel»? Kan Drammen kommune både å være ja-kommune (slik den ønsker) og samtidig lede helhetlig byutvikling?

LES OGSÅ:

Les også

Skal vi diskutere hva vi ønsker skal komme, ikke bare hva som bør rives?

Les også

Det virker som utbyggere får frie tøyler til å bygge i høyden

Les også

De mange prosjektene langs elva og i strandsonen bygger byen inne bak en mur