Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Desember er ikke bare måneden for julekos, tradisjoner og familie. Det er også måneden der alle nordmenn blir Frp-ere.
I Norge er vi vant til at staten er den som deler ut penger til de trengende. Vanlige folk trenger stort sett ikke gjøre det. Vi betaler tross alt skatt.
Når folk får beholde mer av sine egne penger, blir vi også mer sjenerøse med andre. Det beviser at staten ikke først og fremst er en velgjører som omfordeler, men en mekanisme som gjør oss mer egosentriske og mindre givervennlige. Det er noe alle burde reflektere over.
I desember er det halv skatt, og folk sitter igjen med mer av sine egne penger. Det går til både forbruk og gaver, men også til rekordhøye strøm-, mat- og drivstoffpriser. Og mer til banken, selvsagt, rentene stiger jevnt og trutt, i et håp om å holde inflasjonen nede.
Adventstiden er en fin tid, men det er trist at mange gruer seg til jul. Trolig enda flere i år grunnet regninger og renter. Likevel viser en undersøkelse fra DNB at årets julegavehandel anslås til 35,9 milliarder kroner. Det er en nedgang fra toppåret i fjor, men høyere enn både i 2019 og 2020.
Så selv om det altså er trangere tider for folk flest, viser undersøkelser at nordmenns forbruk faktisk ikke har gått ned. Kun Luxembourg hadde i fjor høyere personlig konsum per innbygger enn Norge. Nordmenns konsum lå høyere enn nabolandene Sverige og Danmark, som fulgte henholdsvis ni og tre prosent under Norge.
Til jul handler vi mer enn ellers. Allerede i september kan man møte på marsipangriser og julebrus i enkelte butikker. Ifølge Lov om helligdager og helligdagsfred, skal ordinære butikker ha stengt på søndager. Når julestemningen kommer over oss og julevarer i alle former og fasonger gjør sitt inntog i butikkene, kommer unntaket. Hviledagen er ikke lenger så hellig i desember, og butikker kan ha åpent alle søndager fra og med 4. desember.
Når du da skal handle dagligvarer på ukens tradisjonelle hviledag, slipper du å bevege deg rundt i en liten butikk på maksimalt hundre kvadratmeter, også kalt Brustad-bua. Du kan fritt velge hvilken som helst butikk, som om det var en helt vanlig hverdag. Jeg ser mange som politisk er motstandere av søndagsåpne butikker, men som ivrig fyller handlekurven når butikkene gjør døren høy og porten vid også på den sjuende dag i uken.
Kronikken fortsetter under bildet.
Det er altså ikke bare julegaver man kan handle på søndagene, det er alle varer. Det er positivt for folk som sliter med tidsklemma. En ekstra handledag er også bra for næringslivet, som får solgt flere varer, noe som igjen kan skape nye arbeidsplasser. Det er kanskje ekstra viktig i år, etter to år med pandemi og et år med vanskeligere tider. I tillegg er det bra for alle dem som ønsker å arbeide ekstra og gjerne vil ha en eller flere vakter for å øke lønnsutbetalingen neste måned.
For med søndagsåpne butikker og utvidede åpningstider blir det også behov for flere hender i arbeid.
Det er delte meninger om søndagsåpne butikker. Fremskrittspartiet er for det, andre er imot. Noen mener hviledagen skal holdes hellig og være fri for handel, vi peker på at det allerede er en mengde salgs- og serveringstilbud, og også dagligvarebutikker i det som defineres som turistkommuner, som allerede holder åpent.
Søndagsåpne butikker er kanskje ikke lenger noen stor kampsak, men Frp ser gjerne desembersøndager, altså åpne butikker, året rundt. Vi vil redusere skatter og avgifter, og liberalisere Norge slik at flere kan ha åpent lenger.
Les flere innlegg fra BUSKERUDBENKEN
Det er du som best vet hvordan du skal forvalte dine egne penger. Derfor bør det være opp til deg og din lokale forretning om og når dere har lyst til å handle med hverandre. Det er ikke noe venstresidens forbuds- og påbudspolitikere bør bestemme.
Desember er også den måneden der det vises ekstra hjertevarme, omsorg og omtanke. Faktisk går givergleden blant oss opp i julemåneden. Norge og nordmenn hjelper og bidrar i stort monn når krigen har rammet Ukraina, som er angrepet av vårt naboland Russland.
Vi tar imot ukrainske flyktninger i titusentall, og det er helt i tråd med Frps politikk. Dette skjer som følge av krigshandlinger i vårt nærområde, og for Frp har alltid løsningen vært at folk skal hjelpes i sine nærområder. Norge er nærområde for Ukraina. Derfor stiller vi selvsagt opp og bidrar for et folk som dessverre ikke får en jul i trygge omgivelser i eget hus og hjem.
Anette investerte millioner i alarmselskap: – Jeg var livredd og vettskremt
Nå har kommunen bestemt seg: – Skal være i orden før vi får dagsbøter
