Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Den tiende Klimafestivalen i Drammen ble avholdt i januar. Formålet med aksjonen var å spre kunnskap om klimautfordringene og vise ulike alternative løsninger på problemene.
I etterkant blir det hevda, også i Drammens Tidenes spalter, at festivalen hausser opp problemet. Å videreformidle forskning fra anerkjente forskere og FNs klimapanel har også tidligere blitt stempla som apokalyptisk konspirasjonssnakk, dommedagsprofetier og ekstremisme. Debattinnlegg på dt.no/meninger som tar på alvor FNs klimapanel sine vurderinger, fører til at kommentarfeltet blir fylt opp av aggressive og negative kommentarer og karakteristikker. En kommentator som påsto at initiativtakerne til Klimafestivalen var nyttige idioter som tjente gode penger på å spre propaganda fra FNs klimapanel, fikk over 20 tomler opp.
Mye tyder på at det er et stort behov for folkeopplysning om klimautfordringene.
Det var den svenske kjemikeren Svante Arrhenius som allerede i 1896 publiserte sin nå berømte prognose om at menneskeheten gradvis ville varme opp jorda flere grader ved utslipp av karbondioksid. Funnene hans skapte lite bekymring og ble stort sett ignorert inntil 1950-åra, da en håndfull forskere påpekte at denne oppvarmingen kunne få katastrofale konsekvenser.
Les også
Nei Ulf Erik Knudsen – Klimafestivalen hausser ikke opp klimaproblemet
Ti år seinere utviklet den unge meteorologen Syukuro Manabe de første datasimuleringene av klimaet, og hans prognoser viste at Arrhenius ikke hadde vært på villspor. I kjølvannet av Manabes prognoser kom en bølge av vitenskapelig forskning som begynte å skissere stadig verre konsekvenser, og i slutten av 1970-årene var det bred vitenskapelig enighet om hvor mye varmere jorda kunne bli når karbondioksidmengden i atmosfæren ble fordobla.
Til tross for kraftige advarsler i 1980- og 1990-åra har vi sluppet ut mer CO₂ siden 1990 enn i resten av menneskehetens historie.
Klimautslipp fra menneskelig aktivitet, karbondioksid, metan, lystgass og fluoriserte stoffer har økt til konsentrasjoner man ikke har sett på mange millioner år, ikke siden en tid da det vokste trær på Sydpolen og havnivået steg med 20m.
Les også
Frp begrenser klimapolitikken i Drammen med 20 år gamle argumenter
Når spørsmålet blir stilt i framtida om hvorfor dette kunne skje når kunnskapen var til stede, vil en viktig del av svaret være historien om fossilindustriens fornektelse og tåkelegging, og at privilegerte folk i maktposisjoner nektet å erkjenne at klimaendringene krever nye politiske føringer og ny økonomisk politikk.
Med Exxon Mobil i spissen greide fossilindustrien i flere tiår, gjennom kampanjer og rapporter fra innleide eksperter, å skape tvil om vitenskapelige fakta.
Først i 2015 forplikta nesten alle land i verden seg til Parisavtalen. Målet er å begrense den globale oppvarmingen til godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid.
Verden er ikke på langt nær på vei mot disse målene. Det er en avgrunn mellom løftene myndighetene har gitt, og det de faktisk har gjort. Mange utslipp, som utslippene fra internasjonal transport og skipsfart i tillegg til militære utslipp, blir ikke regna med i regnskapet.
DT-kommentar om Klimafestivalen
Det nærmeste vi kommer Extinction Rebellion her i by'n er besteforeldre med røde hatter
Vi styrer nå mot ei temperaturøkning på tre grader, noe som vil få store negative konsekvenser, spesielt for fattige land i sørlige strøk. I Afrika har det vært uvanlig tørke i mange år. Husdyr og ville dyr dør, og store folkemengder er på vandring. I Asia har det vært flom, og i England var temperaturen over 40 grader i fjor sommer.
I Norge har regjeringa uttalt at all politikk skal skje innenfor ramma av klima og naturhensyn. Likevel bygger vi motorveier gjennom verneområder og lyser stadig ut nye leitekonsesjoner for oljevirksomhet.
Tiltak som krever at vi endrer på vanene våre møter sterk motstand, og politikerne mangler ryggrad til å stå i stormen. Det er bekvemt å satse på ny teknologi som ikke gjør det nødvendig for folk å endre på levemåten sin.
Vi husker «månelandinga» vår i 2007, fullskala rensing av gasskraftverket på Mongstad, som endte med et mageplask seks år etter.
Etter det har utslippene økt jevnt og trutt, med ei utflating de siste årene. I 2021 gikk utslippene ned med 0,3 % ifølge SSB. Norge har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å kutte klimagassutslippene med minst 50 % innen 2030. Lite tyder på at det er realistisk.
Drammen har satt seg som mål å bli Norges grønneste kommune. Ambisjonene er store. Byen har ansatt flere dyktige klimarådgivere de siste åra for å gi politikerne gode råd i klimaspørsmål.
Samtidig øker utslippene i byen med 11 % ifølge siste tall fra Miljødirektoratet.
En stor del, 40 %, skyldes trafikk. Likevel ble bypakken skrotet like før siste valg, og både Ap og Høyre, de såkalte «styringspartiene», har forpliktet seg til å ikke fremme planer om bomring i neste valgperiode. Bilen har blitt ei «hellig ku» i Drammen. Det er stor motstand mot alt som vil begrense bilistenes frihetsfølelse. Bom er blitt et bannord.
Det er på tide at styringspartiene tar styring, ikke dilter etter de som tror at alt løser seg av seg selv. Vi får ikke ned utslippene uten at vi merker det, men alternativet er verre.
Nyheter fra Drammens Tidende
105 ansatte berørt – Drammens siste papirfabrikk forsvinner til Sverige
Lurer du på hva dette lysfenomenet er? Her får du svaret
