For et år siden holdt vi pusten. Før påske ba vi om at folk måtte holde ut litt til. Nå ser vi slutten på pandemien. Gjenåpningen av samfunnet har begynt, og vi er på rett vei. I den forbindelse har jeg flere solskinnshistorier å fortelle om.

De siste ukene har jeg nemlig sett flere gode eksempler på at vi står godt rustet til å mestre utfordringene etter pandemien.

For ett år siden var alt usikkert. Vi fryktet et alvorlig økonomisk tilbakeslag. I dag ser vi at optimismen er tilbake. Det blåser en «grønn vind» over Drammensregionen. Næringslivet ønsker å utvikle nye grønne næringer og løsninger. I skjæringspunktet mellom klima og næring er det mange som ser muligheter. Vårt eget selskap Lindum er en av aktørene som er i front. Det jobbes med utslippsfri ferje. Vi etterspør klimavennlige varer og tjenester. Det etableres snart et gründerhus med fokus grønn innovasjon.

Jeg har nylig hatt møter med næringslivet i Svelvik og Mjøndalen som ikke bare forteller om stor kreativitet, vilje og entusiasme, men også bidrag til en smittende og samfunnsbyggende «vi-følelse» i den nye kommunen.

Et sunt næringsliv skaper verdier og overskudd, men de næringsdrivende jeg har møtt, har også tanker og visjoner ut over dette. De vil være med på å utvikle stedene der de holder til, de vil være med på å forme kommunen og vår felles fremtid.

De vil være med på å skape en båthavn i Svelvik og et pulserende torg i Mjøndalen. De ser at verdiskaping også handler om å skape verdier for fellesskapet, sammen med kommunen og andre aktører.

Dette er så verdifullt! Det passer dessuten helt inn i kommunestyrets planer for den nye kommunen: Den skal utvikles sammen med innbyggere, frivilligheten og næringslivet. Vi skal være en ja-kommune. Det betyr ikke at vi skal behandle kunder og innbyggere som kunder, der kunden alltid har rett, men det betyr at vi skal utvikle kommunen sammen med innbyggerne.

Jeg har også deltatt i prosjektet «Kontorbyen Drammen». Dette prosjektet som er skapt av flere eiendomsaktører i Drammen by, tar utgangspunktet i at kontorplassene er i endring. For ti år siden satt de fleste kontorarbeidere på cellekontorer, med radioen på og tøflene under skrivebordet. Så kom de åpne kontorlandskapene, og pandemien har ført til at vi tenker enda mer nytt om kontorarbeidsplasser. De blir først og fremst møteplasser og steder for læring og kreativitet. Kanskje er det heller ikke behov for å møtes hver eneste dag. Hjemmekontoret er kommet for å bli.

Les også

Kvinne løy om at hun var koronasmittet – sier hun ville hevne seg på ekskjæresten

I Drammen sentrum ser vi at kontorbyggene reiser seg. Det er ikke tilfeldig. En undersøkelse peker på Drammen og Bærum som spesielt egnet for kontorbygg. Etter Inter City-utbyggingen vil Drammen i enda større grad være en by i midten av alt, med enkel og hurtig ankomst fra hele Stor-Oslos rundt to millioner innbyggere.

Drammen har også et internasjonalt sentrum, med inspirasjon og matretter hentet fra alle verdenshjørner. Universitetet er midt i byen. Dette er noe et fremtidsrettet næringsliv etterspør og leter etter.

For ett år siden var det noe som bekymret meg mer enn noe annet, og det var de mest utsatte og sårbare barna. Som tidligere pedagog og skoleleder visste jeg at mange unge gikk en vond og tung sommer i møte.

I år vet vi noe mer, og det kan se ut som om det ikke gikk fullt så galt som mange av oss fryktet. Det skyldes ikke minst dyktige og oppofrende pedagoger og et hjelpeapparat vi alle skal være stolte av. De har gjort en fantastisk jobb!

Drammen kommune hadde satt av 1,7 millioner til Sommerskolen i år, men søkte regjeringen om ekstra penger. Vi fikk 9,5 av en pott på 500 millioner til «tilskudd til nye og utvidede sommerskoletilbud i forbindelse med koronapandemien». Tilskuddet innebærer at kapasiteten på årets sommerskole mer enn dobles i antall elevplasser, fra 900 til 2200.

Sommerskolen har inngått en rekke samarbeidsavtaler med frivilligheten og næringslivet. Det gir eksempelvis plasser ved sommerferieaktiviteter hos Den Norske Turistforening og Drammensspeiderne, livredningskurs, klatrekurs, trafikalt grunnkurs, samt et utstrakt samarbeid med flere idrettslag.

Det arrangeres også kurs som «forskerfabrikken, Naturfagsopplevelser, Smart Innovasjon, bærekraft, matlaging, friluftsliv, mediene og journalistikk – og mye annet. 60 aktivitetsledere er ansatt i midlertidige stillinger. Dette gir gode og meningsfulle sommerjobber. Sommerskolen er dessuten utvidet til tre baser: Marienlyst, Svelvik og Veiavangen.

Dette betyr at flere barn og unge kan delta på organiserte aktiviteter i skolens sommerferie. Dette er spesielt gledelig etter ett år med pandemi, med sterke begrensninger i ulike aktivitets- og fritidstilbud. Sommerskolen har også hele tiden tilgang til helsepersonell som kan følge opp elever, hvis det skulle være behov for det.

Etter over et år med mange dårlige nyheter er det altså mye å glede seg over. Det er godt å vite når vi nå går inn i en ferietid, og etter hvert en travel høst.

Ha en riktig god sommer!