Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Og jorden rister i sine grunnvoller. For det var det den gjorde mandag 21. mars i halv sju-tida om morgenen da jeg ble vekket av kraftige rystelser i vårt hus. Det dirret og durte. Har vært vant til dette en 4-5 år nå i forbindelse med utbygging på nabotomta, Pålsøya Park.
Men dette var noe annet. Jordskjelv, tenkte jeg, og fikk det bekreftet i Drammens Tidende noe seinere. Etter å ha skrollet meg ferdig med historien, den er faktisk svært viktig for oss som bor i et kvikkleirepreget område, dukket en rystende historie opp om stjeling av matfat for pelsdyr, harde ogkraftige skyts fra Jens M. Magnussenkraftige skyts fra herr Magnussen. Først i vilden sky. Men jeg fortsatte å skjelve i mine bukser, for jeg tenkte at Magnussen, med egen eller andres hjelp, får rettet sin skarpladde ordflom mot rette vedkommende. Det er meg. Og etterskjelvene har ikke gitt seg ennå.
Ved hjelp av en trivelig, dyktig og arbeidsom sagfører har jeg etter beste mening ryddet en cirka 2,5 meter bred stripe fra strandpromenaden til elvekanten på campingplassen. Vi tok ned 3-4 busker på tykkelse med en middels kraftig overarm samt et større tre, råttent og ikke helt ufarlig og i hvert fall langt unna pent.
Beveren hadde hogd resten, 3-4 busker den og. I tillegg fjernet vi noe kratt i samme område. Det var fritt for trær her i gamle dager. Det var badestrand, fin sand, som vi unga benyttet oss av ved bading i elva, som den gang ikke lukta like godt. Vi så ingen bever langs campingens elvekant da. Jeg har heller ikke i mine 55 år som nærmeste nabo, eller i 13 år som campingbestyrer, sett spor etter beverhogst langs samme elvekant, men vi har sett'n der den normalt holder til på øyene i elva.
Vi har andre levende skapninger hos oss også. Små, svarte kryp med gjennomsiktige vinger, som spiser mindre ting og selv er mat for større ting. Du kan høre dem under teltduken når du har lagt deg om kvelden. De summer. Men du ser dem ikke. Du slår vilt rundt deg, og er du heldig, sovner du til slutt helt utmattet og merker ikke mer før du slår opp øya om morgenen og klør infernalsk på en bar hudflekk den bevingede blodsuger'n fant.
Mange av våre tobente gjester spør om det er mye «mosquitos» her i og med campingens beliggenhet nær vassdrag. Ja, det er en del, svarer jeg, men ikke så mange. For jeg har tatt bort en del av matfatet dems. Og da tar de sjansen, de tobente, og kommer ofte tilbake. Fordi det er ryddig, trivelig og fint her. Og det er jeg ydmyk og stolt av.
Jeg har ryddet litt langs elvekanten i flere omganger, helt fra jeg startet som driftsansvarlig her i 2010. For å holde det pent hos oss. Angrer fælt på at jeg ikke ryddet «Bevers Plass» i fjor, det hadde nok ikke skapt slike skjelv. Jeg har dessverre intet skriftlig vedtak som bekrefter at jeg har lov til å foreta denne ryddingen. Jeg har heller aldri søkt om tillatelse vverken til kommunen, statsforvalteren eller Kongen.
Jeg tok i sin tid en telefon til den gang ansvarlige i kommunen. Han synes vel kanskje jeg var en noenlunde vettug fyr, og overlater dette til meg. «Du tar vel ikke alt», sier han, og det har jeg ikke gjort. Det kan faktisk alle se, har fått mye positive tilbakemeldinger fra gjester og lokalbefolkningen.
I min iver etter å holde det pent har jeg ikke hatt noen oppfatning av å tråkke andre på tærne, verken naboer, brukere eller grunneier. Ei heller har naturmangfoldsloven, vannressursloven eller andre av vårt rikholdige lovarkiv stått lengst frem i panna mi når motorsag og grenklipper har durt.
Men det burde de ha gjort, ser jeg. Ifølge Magnussen og noen av hans meningsfeller burde denne dyrehatende vandalismens gudfar anmeldes, straffeforfølges og dømmes under skjerpende omstendigheter. Gjør gjerne det. Jeg skal stå til rette for mine eventuelle lovbrudd. Men jeg forstår heller ikke ennå, mulig jeg er treg, at jeg har utført strafferettslige overtramp.
Jeg er glad i dyr, alt fra bevingede småkryp til firbente pelskledde skapninger, bever inkludert. Jeg dreper ingen av dem, men fôrer dem og passer på etter beste evne. Biene har til og med hatt uslåtte enger hos oss.
Jeg beklager Magnussen, at jeg har tråkket litt hardt på dine tær. Jeg vil imidlertid beklage sterkere overfor myggen og beveren, hvis skapninger jeg har berøvet deler av lunsjbordet. Jeg tok mer hensyn til andre enn dere. Sorry! Men jeg tror dere til slutt blir glade når dere innser, etter å ha blitt tvunget til å oppsøke andre naturrestauranter enn vår, at menyen og servicen der er langt bedre. Lykke til videre.
Og med dette håper jeg etterskjelvene er over. Det går nok bra til slutt.
LES OGSÅ:
Mener hogsten er ulovlig: – Høres helt absurd ut spør du meg
Ramaskrik etter opprydding: – Vi er litt sjokka
