Utnytter vi potensialet for kultur og kulturnæring i Drammen? Vi tror vi har mer å gå på.

Ikke all kultur er næring, men det er rom for mer kulturnæring. Målet med skolekorps, skulpturparker og graffitivegger er ikke arbeidsplasser og bunnlinje, men mening og verdi for innbyggerne. Slik bør det også være. Men de kreative næringene og kulturnæringen bør få en større plass og integreres mer i planlegging og utformingen av byen og kommunen.

Vi mener det er stort potensial for vekst i kulturnæringen i Drammen. Kultur kan bli en næringsvei for langt flere. Vi trenger flere som lever av sin skapende virksomhet, og flere som jobber med distribusjon og markedsføring av kunstneriske og kulturelle uttrykk. En skikkelig satsing på kulturnæring i Drammen vil skape flere kulturarenaer og flere kulturopplevelser for innbyggerne, samtidig som det stimulerer til næringsvirksomhet i regionen.

Kulturnæring har generelt et stort vekstpotensial. Ifølge OECD ble den globale handelen av kulturprodukter og kulturtjenester doblet i perioden 2004 til 2013, på tross av global nedgangstid. Rapporten viser også et markant skifte fra fysiske kulturprodukter, som CD-plater og trykte bøker, til digitale tjenester. Digitaliseringen og globaliseringen representerer nye muligheter for distribusjon av kultur. På grunn av veksten i kulturnæringen har Innovasjon Norge utpekt kreativ næring og reiseliv som et av seks mulighetsrom for norsk næringsliv i framtida. Dette utfordrer oss og de ambisjonene vi bør ha for Drammen.

For å realisere potensialet for kulturnæringen, trengs nødvendig kompetanse. Ulike stortingsmeldinger har etterlyst mer samarbeid mellom kulturaktører og universitetssektoren, blant annet for å møte behovet for kompetanse på ulike felt slik som økonomi, ledelse, digitalisering og forskning for å nevne noe.

Vi har tilgang til kompetanse i Drammen på vår universitetscampus på Papirbredden. Nylig satte Universitetet i Sørøst-Norge kultur på dagsorden i prosjektet USN Kultur. Prosjektet skal løfte kulturkompetansen på alle åtte campus. Kompetanseutvikling står også høyt i næringslivet i Drammen, og Næringsforeningen i Drammensregionen og Universitetet samarbeider om å løfte fram kultur og kulturnæring som et aktuelt tema.

For å utvikle kulturnæringen må man bruke kompetansen i fylket, kommunen, Drammen Kulturråd og ikke minst hos aktørene selv.

Kompetanse er imidlertid ikke nok. En satsing på kulturnæring forutsetter god infrastruktur og noe tilrettelegging fra det offentlige og private i en startfase. Kulturbedrifter opererer i et tøft marked med små marginer. De står i spenn «mellom børs og katedral», med ett bein i kunstfeltet og ett i kulturnæringen.

Den beste måten å støtte kulturlivet på er å bygge opp under de muligheter som finnes til å lykkes både kunstnerisk og kommersielt. Vi trenger gode infrastrukturer som skaper «kulturklynger». Små økosystemer der kunstnere utnytter felles kompetanse og kan dele på utgifter i lokaler. Og vi trenger samlokalisering av, og synergier mellom, aktører som vil ha kultur som næringsvei.

En kommune er attraktiv når den har plasser for mingling, tilbud av lokal matkultur og steder lett tilgjengelig for ulike kulturuttrykk. Da får kulturnæringen gode vekstvilkår. Enhver kommuneplanlegger bør ha kultur og kulturnæring langt fremme i pannen. Hvorfor skal ikke Drammen bli en av de fremste kulturbyene i Norge.

ANDRE SAKER PÅ DT.NO: