Gå til sidens hovedinnhold

Ikke la Drømmen om Drammen forbli nettopp det – en drøm

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Hva slags by vil du ha? Ryddige fasader, kjedebutikker og litt rikere befolkning, eller leiepriser med rom for kebab, aleneforsørgere, gründere og kunstnere?

Oss som elsker sentrum: Takk gud for at jeg ikke bor på Bragernes! Kvartal etter kvartal blir erstatta av, ikke forferdelige hus, men hus som ikke vitner om noe. Ikke om tømmerfløterhistorien, ikke om livene som skjedde i halvannenetasjers drammenshus, ikke om sjekking på byens etablissementer, verken på 1850- eller 1950-tallet ... Nyeste kjente eksempel er sterile glass- og stål-tegninger for hjørnene der småhus nå huser Home Pub og Family Tattoo … Kunne de ikke tegna fortetting som heller matcher Stallen i stil? Men nok om det. Dette skal ikke! Handle! Om! Bragernes! Dette skal handle om Strømsø. Byens andre pulserende sentrum. Skyggesida, vil noen si.

Siri Narverud Moen

Siri Narverud Moen skriver fast for DT om musikk, kultur og politikk, og om å være mamma i byen og naturen. Hun har tidligere bodd i Berlin, Oslo og Trondheim, og har kommentert estetikk og popkultur i en rekke nasjonale medier.

Brokete, rotete Strømsø. Jeg fikk lede en DT-debatt om hva Strømsø skal bli til når det kommer tusentalls nye innbyggere i kassebygg langs kaiene – og om fattigdommen som ligger tettere på begge sider av Bjørnstjerne Bjørnsons gate enn andre områder i Drammen. I en undersøkelse som kommunen bruker når de planlegger bydelen, beskriver strømsøfolk liv i eksepsjonelle, fredete bygårder, men også dårlige hus og grå infrastruktur – og foreslår både sosial boligbygging og mer medvirkning i byutviklingen. Dette går altså forbi debatten om «pent eller stygt i sentrum».

– Strømsø er liv og det er det vi skal bygge videre på, sa Drammens Tidendes redaktør Espen Sandli fra scenen. – Jeg er bekymret for at vi skal miste identiteten vår og sjelen vår, sa Havva Ince fra Høyre og Turistforeningen, kjent for integreringsarbeidet sitt.

Mange av barna som vokser opp i lavinntektsfamilier er samla på Strømsø, mange av dem hos eneforeldre og mange av dem flytter oftere enn andre barn. Så dette krever flere krefter som jobber i flokk. Det handler mye om tilgang – til det grønne og det blå, det blå man kan bade i og det grønne man kan puste i. Jeg er overraska over at prosjektene Strømsø United – Tangenkaia – Slippen – Nøsted – Glassverket, samt ei mulig el-ferge på elva, ikke planlegges i sammenheng. Risikoen for mangler i det grønne og blå i mellom utbyggingene vokser, om kommunestyret får prosjektene servert ett for ett.

Det er en annen side av byfornyelsen som det er altfor liten forståelse for – ikke minst når fornyelsen sveiper over et område i én massiv, bølge: Stigende boligpriser følges gjerne av halleluja-innsalg som «i førsteetasje blir det plass til næring». Flott! Alle liker næring. Det skaper liv, og arbeidsplasser, og du kan bidra med skattekroner til fellesskassa. Norge har vedtatt å stimulere innovasjon og gründing – og forslaget til Drammens kommuneplan følger opp med; attraktivt næringssentrum – omstillingdsyktig og innovativt næringsliv. Men hva skal inn i de lokalene?

Blar man videre i forslaget til kommuneplan, beskrives byen også slik: Lav vekst i privat sektor. Lite høyutdanningsarbeidsplasser. Vi har lavest utdanningsnivå … i landet!

Noen flere enn meg som tenker at de faktorene henger sammen, eller?

På tide å starte med spørsmålet hva vil vi skape plass til? På tide å skifte gir fra en utbyggerlinje, til en etablererlinje!

Slik det er i dag, velges vi ikke først av dem som kunne ledet an i det grønne skiftet: viten- og forskningsbedrifter er ikke typisk Drammen. Eller tenk kulturnæring: Flinke musikkmanagerne og kulturformidlerne som bor i Drammen i dag pendler til andre deler av Østlandet. TV-studioet som antakelig lander på Tangenkaia, kan finne sine perfekte forhold i gamle industrihaller. Videre har kunstnere, ildsjelbutikker, skreddere, klatreparker som bare trenger syk takhøyde, rimelige food trucks, spesialbakerier, utekinoer, sykkelreparatører, yogainstruktører … forskjellige behov – men de trives først og fremst med rimelig husleie. Ikke skrem alt dette vekk fra Strømsø! Gi dem heller flere drivere rett i nærheten. Og PS, visste du at SSB-forskere regner med at flere kvinner og innvandrere etablerer bedrift når risiko- og kapitalterskelen senkes?

Den NYE Drømmen om Drammen bør være brokete: Et sammensatt sentrum med mulighet for å finne tilhold i hus med mer liv enn skinnende fasader – der du kan lære å ta vare på norskbygde hus samtidig som du kombinerer kontor/verksted og bolig. Der du klarer deg sjøl om businessen ikke går rundt den måneden, fordi du har bare noen tusen i kostnader. Dét må en kommune med mål om arbeidsplasser nært der folk bor, lære seg: At det er god næringspolitikk å ha områder med lav terskel og løse strukturer å etablere seg i.

Hvis næringsrommene får følge av plan og dedikasjon, tror jeg vi ville sett en mye mer interessant by. Det, og billige leie- og eiepriser, skaper nemlig rom for mye av det vi egentlig vil ha i sentrum. Det skaper gode rom både for lavinntektsfamiliene og for gründere og bedrifter med lav startakapital!

For vi vil vel opp og stå igjen igjen som spennende og romslig å etablere seg i? Ikke la Drømmen om Drammen forbli nettopp det – en drøm. En drøm vi forlot for noen år siden.

Flere spaltister:

Les også

Johnny Cash takket for at jeg ville ha autografen hans

Les også

Voksne må tørre å heve stemmen på vegne av barna

Les også

Hvorfor blir det aldri noe schwung over Strømsø Senter?

Les også

Fjordbyen Drammen fortjener bedre – den fortjener en skikkelig plan

Kommentarer til denne saken