Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.
Et kjempedemokratisk problem. Krise. Et politisk ansvar. Noe må gjøres!
Reaksjonene på nyheten om at bydelen Fjell i Drammen hadde landets laveste valgoppslutning har ikke latt vente på seg etter at det ble kjent at bare 33,8 prosent av velgerne der brukte stemmeretten sin.
Denne valgkretsen har lavest valgdeltakelse i landet: – Var veldig usikker
Men det som drukner i nyhetens her-og-nå-bilde, er at valgoppslutningen i den innvandrertette bydelen alltid har vært lav. Også lavere enn de 33,8 prosentene ved årets valg.
I 2011 stemte bare 29,3 prosent av de stemmeberettigede på Fjell. I 2015 var tallet 31,7. I 2003 37,8. Unntaket er 2019-valget, da bompengesaken mobiliserte mange innvandrere til stemmeurnene. Valgoppslutningen på Fjell ble da 45 prosent, en all time high, og partiet Nei til bomring ble nest største parti med 12,5 prosent av stemmene.
Når så få stemmer, er det heller ikke mange velgerne som skal til for å gjøre et brakvalg. Det nye Partiet Sentrum, som blant annet har profilert seg på forbud mot koranbrenning, trengte ikke mer enn 78 stemmer for å få en oppslutning på 10,3 prosent på Fjell. Det er ikke mer enn en kvart moskémenighet.
Gjorde et brakvalg på Fjell: – Har jobbet knallhardt
Det interessante er at Ap ser ut til å ha mistet grepet i sin tidligere bastion. Partiet er fortsatt størst med 24,1 prosent, men forspranget til Høyre har skrumpet inn og småpartiene øker. Den samme tendensen ser vi i Oslo.
Valgforsker Johannes Bergh sier til Aftenposten at venstresiden ville tjent på høyere valgdeltakelse i de tidligere Ap-bastionene på østkanten. Men lav oppslutning virker ikke å ha vært negativt for Ap på Fjell før. Snarere tvert imot. Det var ved bompengevalget i 2019 at partiet for alvor mistet sitt hegemoni på Fjell.
Kan det like gjerne være at økt valgdeltakelse blant norsk-tyrkere, norsk-pakistanere og norsk-somaliere ville gjort Fjell-resultatet likere kommunen for øvrig? Eller til og med mer høyrevridd?
Mange innvandrere har et konservativt verdisyn. Det gjelder særlig muslimer, men også arbeidsinnvandrerne fra Øst-Europa, som har et svært anstrengt syn på homofili. «Ap har blitt et homoparti», ble det sagt på en valgstand på Bragernes torg i valgkampen. Derfor søker de seg heller til konservative partier, som Høyre, Frp, KrF og ikke minst Partiet Sentrum. Sistnevnte har tilpasset seg denne velgergruppen ved å innta en mer venstrelent posisjon i den økonomiske politikken.
Reagerer på manglende mulighet for forhåndsstemming: – Skuffende organisert
For Ap er det klart at et slikt stempel vil ha noe å si for oppslutningen i enkelte miljøer, uten at partiet dermed sagt skal endre politikk. Trolig handler det mer om kommunikasjon, tillit og nærhet til velgerne.
Når valgdeltakelsen blant innvandrere er så konstant lav, henger det som oftest sammen med flere ting. Man kan peke på alt fra utenforskap, manglende norskferdigheter, mindre tillit til myndigheter og tidsklemme til kultur og en feilslått integreringspolitikk.
Vi så lignende tendenser under korona. Sveriges svar på Statistisk sentralbyrå fant i 2021 en sammenhengen mellom lav vaksinegrad og lav valgdeltakelse, og at dette mønsteret var tydeligst i områder med høy innvandrertetthet.
Også i Norge var vaksinegraden lavere blant innvandrere enn befolkningen ellers. Forskerne bak en studie i Tidsskriftet Den norske legeforening i 2021 peker på at mange innvandrere hentet informasjon først og fremst fra hjemlandet, at mye av denne informasjonen var basert på konspirasjonsteorier og feilinformasjon, og at synet på både viruset og vaksinen var preget av religiøs og kulturell praksis.
Som en av forskerne sier til forskning.no: – Mange av informantene sa rett ut: «jeg ser ikke på norsk TV, jeg leser ikke norske aviser».
Vaksinasjonsgrad blant innvandrere: – Drammen lykkes i stor grad, men noen grupper skiller seg ut
Hvis det samme er tilfellet når det gjelder norsk samfunnsdebatt og lokalpolitikk, er det ikke overraskende at slike holdninger gjenspeiles i lav valgdeltakelse.
Slik sett er ikke den lave deltakelsen bare et problem i seg selv, men et symptom på et mye større. Det handler om integreringspolitikk generelt, som aldri har vært god nok. Og at problemer som lav yrkesdeltakelse, utenforskap og fattigdom hoper seg opp i enkelte grupper og bydeler, og at det i verste fall fører til parallellsamfunn.
«Vi må snakke mer om utenforskap», er mantraet når dårlig valgdeltakelse blant innvandrere er oppe til debatt.
Det kan vi gjerne gjøre, men noe må også gjøres. De politiske partiene kan for eksempel forsøke å være tydeligere på hva forskjellen mellom dem er. Bompengevalget i 2019 viste for eksempel at noe konflikt og polarisering må til for å få velgerne opp av sofaen.
Nå skal det nye politiske flertallet med Høyre, Frp, KrF og Pensjonistpartiet opprette et nytt hovedutvalg som skal jobbe målrettet med utenforskap, fattigdom og yrkesdeltakelse.
SISTE: Nå er de enige – disse fire partiene skal styre Drammen sammen
Hvilken politisk retning dette utvalget tar, blir spennende å se, og avhenger av hvem av ytterpunktene i koalisjonen som får hånda på rattet: KrF eller Frp. Sist var det KrF og Billy Taranger som ledet det såkalte integrerings- og fattigdomsutvalget i Drammen, uten de helt store resultatene.
Kanskje er det Frps nye forhandlingsleder og partiets tidligere innvandringspolitisk talsperson Jon Helgheim som får lederansvaret denne gangen?
Noe må i alle fall gjøres.