Ingen fortjener å bli kasteballer mellom kommunen og fylket. Aller minst ungdommene våre

Av
DEL

LederDette er en leder. Lederen gir uttrykk for avisens holdning.Hvem vil gå et ekstra år på skolen etter 10. klasse? Frivillig.

Jo, det har vist seg å være ganske mange. Pionérprosjektet som ble etablert i Drammen i 2017, som et ellevte skoleår med plass til 25 ungdommer, har vært en aldri så liten suksesshistorie.

Hit kommer elever som har høyt fravær i ungdomsskolen og som dermed mangler karakterer i flere fag, eller de trenger mer tid til å lære seg språket.

Enkelthistorier som den Abdul Shakoor (19) fortalte til Drammens Tidende nylig, er bare én av mange solskinnshistorier. De fleste andre bekreftes i en evalueringsrapport som viser at elevene blir tryggere på seg selv, er mer aktive i timene og faktisk møter opp. De gruer seg ikke lenger til å gå på skolen, får bedre karakterer og ender som oftest stolt opp med et vitnemål.

Men nå trues tilbudet av budsjettkutt. Rådmann Elisabeth Enger har foreslått å legge ned både Ung11 og den såkalte kombinasjonsklassen, et tilbud der nyankomne flyktninger i alderen 16 til 22 år får opplæring på videregående- og grunnskolenivå sammen med elever på sin egen alder.

Ikke-lovpålagte tjenester som dette lever farlig når rådmannen tar frem sparekniven. Men med de levekårsproblemene som Drammen har, bør de folkevalgte som snart skal vedta økonomiplanen for de neste fire årene, gjør alt de kan for å snu utviklingen. Vi snakker blant annet om høy barnefattigdom, høyt frafall i videregående opplæring, lavt utdanningsnivå og høy andel sosialhjelpsmottakere. For å nevne noe.

– Jeg tror ikke jeg kunne klart meg uten, sier Shakoor, som endte opp med sekser i matte etter Ung11-året. Han jobber nå på en av byens beste restauranter og har ambisjoner om å bli øyelege.

De fleste med et snev av sosialfaglig kompetanse vet at prisen for å kutte i forebyggende arbeid kan bli høy i det lange løp og forsterke problemene kommunen allerede sliter med. Det er fort gjort å spare seg til fant.

Derfor smerter det ekstra hardt for Ap-ordfører Monica Myrvold Berg, som profilerte seg som ordførerkandidat på å få bukt med levekårsutfordringene i Drammen, å kutte i tiltak som nettopp svarer på kommunens utfordringer. At motparten i Høyre har varslet at de vil bevare Ung11 bidrar neppe mindre til denne smerten.

Tidligere i høst gikk ordføreren med sine rødgrønne venner i ryggen, ut og fredet Bråta bo- og servicesenter som stod i fare for å miste enkelte funksjoner. Hun har ennå ikke varslet noen redningsaksjon for de sårbare ungdommene som nå står i fare for å miste et dyrebart utdanningstilbud.

I stedet jobbes det på spreng med å få fylkeskommunen til å ta over ansvaret, eller til nød et spleiselag. Det ville vært i tråd med det tidligere utdanningsminister Jan Tore Sanner (H) uttalte til Dagsavisen Fremtiden for ett år siden, nemlig at fylkeskommunene bør ta større ansvar for de unge som står i fare for å falle mellom to stoler: ungdomsskolen de forlater, og videregående som de begynner på. Men det ser foreløpig mørkt ut, for også Viken går på sparebluss og har mer enn nok av oppgaver å løse i sin nye sammenslåtte tilværelse.

Å gi ungdom en sjanse til i livet er verdt mye mer enn de 3,9 millioner kronene som Ung11 koster i året. At ungdom med tro på framtida og egne muligheter lykkes er inntekter for kommunen de neste 50 årene. Alternativet er rådyrt. Derfor bør det være er enkelte svar for byens politikere.

Tilbud som til de grader virker, har vi ikke råd til å legge ned.

Les også:



Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken