«Ikke plag meg med realiteter. Jeg har det greit som jeg har det.» kan være en passende innledning på mitt tilsvar til innlegget om at «Stortingsvalget ga klart flertall for å dele opp Viken», en kommentar til mitt om at «Sp har ikke flertall i folket for å oppløse Viken.» Innlegget er forfattet av Simon S. Nordanger; formannskapsmedlem i Drammen for Senterpartiet.

LES NORDANGERS INNLEGG HER:

Les også

Stortingsvalget ga klart flertall for å dele opp Viken

LES GRØNNEBERGS INNLEGG HER:

Les også

Senterpartiet har ikke flertall i folket for å oppløse Viken

Realiteten er at ingen partier har ved valg spurt om eller fått noe mandat fra velgerne om Vikens fremtid. Realiteten er at den eneste måten velgerne kan uttrykke en mening på er enten ved folkeavstemninger eller gjennom meningsmålinger.

En realitet at Sps talsmann mener at hans parti har et mandat fra velgerne til å oppløse Viken og legger «kjøttvekta» til grunn for dette. Han tviler også på meningsmålingers utsagnskraft; alminnelig for politikere når de ikke liker resultatene.

Han tar feil på begge, og han besitter frekkhetens nådegaver når han skriver at «Grønneberg vil bruke penger på andre ting enn demokrati.»

Realitet om demokratiet: Velgernes eneste valg står mellom partier når stemmeseddel leveres. Det stemmes verken over regjerings-sammensetninger, heller ikke på fylkesnivå, eller hvilken politisk plattform som skal legges til grunn. I praksis heller ikke på representanter.

Velgerne gir mandat til partier for å forhandle fram plattform. Valgresultatet avgjør kun styrkeforholdet mellom partiene i slike forhandlinger.

Slik fungerer vårt representative demokrati. Dette vet Nordanger.

Velgernes mening: Respekt for Nordanger som er ærlig på at «Jeg er ingen ekspert på meningsmålinger». Jeg er det. (Tidligere eier og leder av analyseinstitutt og styreleder/-medlem i den norske og den europeiske bransjeforeningen).

Det er stort flertall i folket (66 prosent) for å oppløse Viken når det i spørsmålet ikke legges inn opplysning om at dette har sin pris. (InFact mars 21). Så er det et flertall i folket imot oppløsning (50 prosent), og et større flertall som mener dette er sløseri skattebetalernes penger (58 prosent) når det opplyses om hva dette er beregnet å koste. 27 prosent mener det er «fornuftig bruk av penger». 55 prosent i Viken mener dette er sløseri. Flertallet i alle partier deler denne oppfatningen, på grensen i Senterpartiet. (Norstat november 21)

Om målinger: Det er, noe forenklet, utvalgets størrelse som avgjør tallenes gyldighet uavhengig av populasjonens størrelse. Hvis alle intervjues, tilsier statistikkens lover at det er nesten helt sikkert at minst 47 prosent mener oppløsning er «sløseri med penger» mens nesten helt sikkert færre enn 35 prosent mener det er «fornuftig bruk» når kostnadene inngår i spørsmålet. Dette var hva som skulle belyses. Du skal ikke slå krone eller mynt mange gang før fordelingen blir 50/50.

Om «kjøttvekta»: Velgernes ønske om å bevare Viken endres ikke av at Nordanger bruker kjøttvekta som argument for det motsatte; summerer opp stemmetall for partier som kan tenkes å stemme for oppløsning. Dette dokumenter heller omfanget av maktmisbruket. Stortingsvalg ga et styrkeforhold som gjorde det mulig for Sp å få oppløsning av fylkeskommuner inn i Hurdalsplattformen; moderert av Ap.

Derfor er det interessant å belyse hvilken styrke velgerne har gitt Sp og Ap i utformingen av en politisk plattform der oppløsning av Viken inngår. Jeg har forståelse for at Nordanger ikke liker dette.

For å være dagsaktuell: Partimåling referert i Nettavisen 12.01.22 viser en tilslutning for Sp på 7prosent og Ap på 14%prosent, i sum 21 prosent, regnet av alle med stemmerett.

Ap og Sp fremforhandlet sin politiske plattform med støtte ved siste valg fra 30 prosent av alle med stemmerett, få måneder etter målt til 21 prosent. Kan ikke huske en regjering med større fall på målinger på så kort tid etter tiltredelse og med mindre støtte i folket for en plattform som også omfatter oppløsning av Viken. Noen blir litt ydmyke av slikt. Ikke Nordanger.

I sum beskriver dette et betydelig demokratiunderskudd, gjort mulig av et valgsystem dårlig tilpasset en utfordrende fremtid som vil stille store krav til beslutningsevne og handlekraft, solid forankring i befolkningen og uten politikerforakt.

Det blir i drøyeste laget når Martin Kolberg begrunner Buskerud Arbeiderpartiets vedtak om å oppløse Viken med at «Vi har en kontrakt med våre velgere». Kolberg vet bedre.

Feil å hevde at «å bygge nytt fylkeshus for en milliard» er en kostnad. Bygninger er investeringer med varig verdi og kan omsettes, ofte med god fortjeneste. Greit nok at Nordanger ikke vet forskjell på kostnader og investeringer, ille når Sps finansminister heller ikke ser forskjellen.

Feil med det estiske kompasset når Sp og Ap vil sende regningen for oppløsning til Vedum. Han må helt sikkert sende den videre til statskassen slik at også pensjonister i Herøy, landets fattigste kommune, får sin del av regningen.

Om politiske feilgrep: Jo større nedslagsfelt et klimavedtak har jo større effekt oppnås, egentlig en selvfølgelighet, om enn ikke for Sp. Her trumfer Viken en oppløsning til tre mindre fylker slik vedtak i Stortinget trumfer Viken og i FN angår alle.

Dette er hentet fra min klimabok, «Hvem kan løse klimakrisen?» og tilsier at oppløsning av Viken vil være et stort klimapolitisk feilgrep. MDG har forstått dette.

«Klimaendringene er for store til å kaste bort tiden på symbolpolitikk» som Sp skriver i sitt eget program.

LES OGSÅ: