Spar 1000 kroner på joggesko! Gjør et Smart-TV-varp! Realiser pergola-drømmen allerede nå! Eller få 25 prosent rabatt på orgasmefavoritten womanizer!

Det finnes ingen grenser for kupp-muligheter inn mot denne handelens og amerikanskinspirerte festdagen Black Friday, som har est ut til å bli både Black Week og Black Month. Elsket av de store butikkjedene og alle som liker å gjøre en god deal. Hatet av alle som er bekymret for overforbruk og materalisme: At disse beksvarte novemberdagene bidrar til at vi kjøper enda mer av det vi ikke trenger, når vi egentlig – av hensynet til klimaet og naturen – heller bør kjøpe mindre og bruke det vi har lengre.

Men du skal ha bra med penger på bufferkontoen, og en moralsk ryggrad av stål, for å ignorere tilbudene som ramler ned i postkasser, på sms og Facebook-feeder nå om dagen. For hvor galt kan det være å kjøpe TV-en man uansett har planlagt å kjøpe, til en billigere penge?

For det er en myte at vi ikke blir lykkelige av ting. Det er bare å titte bort på fjeset til en 12-åring som pakker opp mobiltelefonen hen har ønsket seg så utrolig lenge. For hen spiller det ingen rolle om den kostet 5.000 eller 8.000 kroner.

Derfor har de et poeng, de som mener at Black Friday-kritikken er et uttrykk for klasseforakt. At de ikke forstår hva det vil si å ha dårlig råd.

Samtidig må vi erkjenne at den enorme forbruksveksten har sin pris, og kan ikke fortsette. Målet må være å leve mer bærekraftig, noe som betyr at vi må omstille oss, kjøpe færre ting, og gjenbruke mer.

Black Friday er i sin verste form en real klimabombe. Men skal folk skamme seg over å handle på Black Friday?

Debatten er like rituell som Black Friday-tradisjonen selv. Advarslene mot Mammon, grådighetens og fråtseriets avgud, står mot handelsstandens behov for å holde hjula i gang. Men også de merker presset. Mange butikker taper på Black Friday, men vet at hvis de dropper ut, er det noen andre som stikker av med fortjenesten. Andre, som Retropiken i Drammen, benytter anledningen til å kjøre grønn kampanje, med fokus på vintage og gjenbruk.

Men i denne debatten må det gå an å balansere perspektivene. Få i pose og sekk. Det er jo ikke sånn at all fornuft og vurderingsevne forsvinner i rabatt-rusen.

Undersøkelser fra utlandet viser at de fleste Black Friday-forbrukerne, i håp om å spare både hundre- og tusenlapper, planlegger handelen nøye og strategisk. De studerer og diskuterer annonser, gjerne sammen med familie og venner, og plotter ut de beste dealene. Og slik går tradisjonen i arv, fra generasjon til generasjon.

Man kunne like gjerne kalt det nøysomhet.

Det hele minner litt om spinke-og-spare-scenene fra min egen oppvekst på 1970- og 80-tallet. Vi var ikke fattige, men det var heller ingen overflod. Alle innkjøp, enten det var klær, utstyr eller mat, ble nøye planlagt og vurdert ut fra et stramt husholdningsbudsjett. Derfor hadde min mor mesterbrev i åhandle når det var billig, og jakte de beste tilbudene. Vi kjøpte ikke Grandis på nærbutikken hvis vi kunne få den for 29,90 i nabokommunen. Og slik fyltes fryseren opp, med frossenpizza, tilbudspølser og billigfisk. Utenlandsferier var et ikke-tema, restaurantbesøk noe som skjedde hvert skuddår.

Vi følte aldri noen skam over å bruke lite. Det var snarere helt normalt.

Med inflasjonen, hyppige renteøkninger og de usikre tidene som nå rammer verden, Europa og til og med annerledeslandet Norge, har denne arven fra 70-tallet begynt å melde seg igjen. Mange av oss har blitt fanatisk opptatt av å spare strøm, tråle tilbudshyllene i butikken, i det hele tatt sjekke og sammenligne priser. Selv middelklassen har begynt å fatte interesse for billigkroken.

Samtidig har et nytt begrep dukket opp, for å beskrive en ny gruppe mennesker som nå begynner å slite med å få endene til å møtes. Organisasjoner som Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Blå Kors gir alle uttrykk overfor Drammens Tidende at de opplever større pågang enn før. Og det i en by som i flere år har ligget på topp i barnefattigdomsstatitikken.

I et innlegg på Facebook satte drammenser Maria Voss ord på hvordan det er å tilhøre denne nye kategorien «ny-fattige», et innlegg som er delt land og strand.

«Sannheten er at jeg har minus 9 kroner på kontoen to uker i måneden, jeg har ikke nedbetalt danseavgiften på nærmere 5000 kr enda (og semesteret er over om en måned)», skriver hun.

Når kjøpekraften synker, nårflere får dårligere råd og må prioritere hardere, blir det heller ingen kjøpebonanza. Selv om handelsstanden gjør alt de kan for å skape en.

Ifølge en undersøkelse YouGov har gjort for Danske Bank planlegger nordmenn å bruke en halv milliard kroner mindre på Black Friday enn i fjor. Færre planlegger å bruke kampanjen til å handle, og færre oppgir at de handler på impuls.

Rådene for ikke å miste shopping-fatningen er nemlig å planlegge godt, ikke kjøpe noe du ikke trenger, og sjekke om tilbudet er så godt som det gir seg ut for å være.

Nød lærer med andre ord ikke bare naken kvinne å spinne, men også å spare. Derfor er det heller ingen skam å bruke Black Friday-tilbudene til å handle julegavene litt billigere, eller kjøpe de joggeskoene du likevel skulle ha, like lite som det er en skam å kjøpe brukt på Finn eller Fretex.

Det er trist at det må en økonomisk krise til før vi setter på forbruksbrekket. Men kanskje det er steget på veien til å at det store flertallet av oss blir mer bevisste forbrukere.