- Jeg var opprømt og glad da han ble min.

15 sekunder: Det var tiden Thomas Sørum brukte på å kjippe seg inn i de brunes hjerter.

15 sekunder: Det var tiden Thomas Sørum brukte på å kjippe seg inn i de brunes hjerter.

Av
Artikkelen er over 3 år gammel
DEL

SpaltistDeadline day er hektisk, vi spiller 2-2 hjemme mot Sandefjord og kontorstolen til Karlsen sliter.

Noen ting forandrer seg aldri.Det var strålende sol den dagen. Jeg husker det fortsatt - for på samme måte som man husker sin første sykkel, de første fotballskoene og den første bilen - husker man sin første forelskelse. Det var første skoledag i 6. klasse og, la oss kalle henne Merethe, hadde flyttet til Vikersund i løpet av sommeren og begynte i parallellklassen.

Jeg ble interessert ved første øyekast. Stormforelsket ved det andre.

Hun var sprudlende, sporty og pen. Og utenfor rekkevidde. Jeg hadde stor blygsel og lav selvtillit - men god selvinnsikt. Så jeg holdt meg diskret på avstand, i hele 6. klasse, alle tre årene på ungdomsskolen og store deler av videregående. Helt til russetiden, da kong alkohol kom til unnsetning. Med mot på flaske og falsk selvtillit lurte jeg sjenansen på dør og, la oss kalle henne Merethe, på rygg. Arme jente.

Opprømt og glad

Jeg har vært like interessert i Thomas Sørum opp gjennom årene, og har måttet vente nesten like lenge på ham. Jeg vil ikke si at jeg har hatt akkurat de samme følelsene for Thomas, men jeg var like opprømt og glad da han endelig ble min.

15 sekunder brukte Thomas på å kjippe seg inn i de brunes hjerter. Før timen var passert hadde han puttet nummer to. Det er noenlunde samme skjemaet jeg brukte i min debut (ref. ovennevnte historie).

Dessverre scoret også Sandefjord to, etter siesta på vår 16-meter etter to cornere. Så for tredje gang på rad spilte vi 2-2 hjemme mot Sandefjord. Det var det egentlig ikke noe å klage over - selv om vi ledet to ganger. De var like gode som oss. Minst.

Vemod og stolthet

Det var med stort vemod og litt stolthet vi solgte Morten. Han utviklet seg enormt i brunt og det ville blitt vanskelig å få forlenget avtalen med ham. Og å la spillere gå ut av kontrakt er noe av det verste jeg vet. Det er omtrent som å kjøpe silikon, garderobe og extension til ei dame, for så å kjøre henne rett hjem til en som er litt kjekkere.

Vi leide ut Hellum og Sebba også - alle overgangene skjedde i de siste dagene, minuttene og sekundene av overgangsvinduet. Det var så hektisk forrige onsdag at jeg ikke hadde tid til å trene, spise eller drite. Eller ta imot korreks fra Kristiansand. Det var det liten forståelse for. Men jeg var så langt inne i kjøp, salg og utlån at ordene som kom ut av høyttaleren og inn gjennom det åpne overgangsvinduet låt mest som lavmælt mumling fra bunnen av et basseng. Jeg registrerte likevel noe; et eller annet om egoisme, for få meldinger og «ikke en jævla blomst». - Men 2. divisjonskamper har du tid til å se!

Det gikk bra. Til slutt. Med forhold, kjøp og salg, og til og med Sebba sin utlånsavtale - som gikk gjennom 90 sekunder før vinduet smalt igjen.

Kenneth ordnet det. Kenneth blir.

Viktig signal

Praten begynte å gå da jobben som daglig leder i Godset ble ledig. For å unngå spekulasjoner, gikk Kenneth tidlig ut og sa at det ikke var aktuelt. Det var et viktig signal, som gir forutsigbarhet og trygghet i tiden som kommer. Men det gir også et mindre lager av chilinøtter, Cola og Kvikk Lunsj. Og et fortsatt høyt forbruk av kontorstoler. De kneler nemlig en etter en under de voldsomme påkjenningene de påføres inne på kulas kontor.

Burgersjappene i sentrum går nå fremtiden lyst i møte. Eierne løp spontant ut i Arbeidergata i vill begeistring, og veivet med norske flagg og oppjusterte budsjetter så fort nyheten ble kjent.

Vi gikk på en smell mot Hødd, men jeg er fortsatt optimist. For vi spiller godt, enkeltspillere er i form og laget fungerer. Og vi skaper sjanser.

Og vi får beholde en av landets beste fotball-ledere. Kenneth er kunnskapsrik og flink, har mot til å ta tøffe beslutninger og harde kamper, er strukturert og hardtarbeidende og er den som trekker i de lange trådene for oss. Det hadde vært tilnærmet krise om han hadde blitt borte.

Så ærlig må jeg være.

Ganske vanlige mnnesker

Hvis man kjører bil, buss, fly, buss, ferge og buss kommer man til et sted som heter Ulsteinvik. Der bor det ganske vanlige mennesker i helt normale hus. De har både biler og butikker, og til og med et eget fotballag som heter Hødd. De sparker fotballer langt opp på banen, helt opp til nummer 10. Han skaller den ned til nummer 8, som skyter den i mål.

Og så får de straffe selv om det ikke skulle vært straffe.

Vi fikk ikke straffe mot Ull/Kisa selv om Pelle ble sparket ned langt inne i 16-meteren. Hødd fikk straffe selv om taklingen skjedde utenfor.

Livet kan være urettferdig. Og urettferdighet er det verste jeg vet - særlig når den rammer meg.

Nær kokepunktet

Jeg hadde en disputt med Steinar Lein på slutten. Vi hadde klare motstridende interesser; jeg ønsket tempo i kampen, han ikke. De drøyde tiden, vi var litt dumme; lagde frispark og kast og hjalp dem med å drepe kampen. Jeg fikk kjeft av dommeren også, selv om jeg bare forsøkte å hjelpe. Jeg synes han burde tatt i mot all den hjelpen han kunne få.

Etter kampen var jeg farlig nær kokepunktet, men klarte å holde kjeft. Heldigvis. Ellers kunne det fort endt med nye uvenner og/eller karantene. Eller med Kripos på døra - i verste fall.

Det var så hektisk forrige onsdag at jeg ikke hadde tid til å trene, spise eller drite.

Vi kom oss ikke hjem på kvelden heller. Selvfølgelig. Så her ligger jeg ute i havgapet; vestafor sol, bortenfor seier, og prøver å tåle så inderlig vel den urett som rammer meg.

Det var en bibel på rommet, og jeg prøver å finne trøst i Herrens ord.

Til ingen nytte.

Hjem til sola

Jeg trøster meg i stedet med at jeg kan reise hjem i morgen. Hjem til Mjøndalen. Hjem til sola.

Nummer 10, nummer 8, Steinar Lein og hele Hødd må bli igjen her ute. Hvor vinden pisker, regnet høljer og sola rømmer.

Men det blir nok en lang natt før det, for jeg tok ikke med sovepiller. Jeg trodde ikke jeg trengte det.

Jeg hadde nemlig helt andre planer for kampen, men de glemte jeg dessverre i den andre jakka.

Bryne ligger sist på tabellen, men er ikke det dårligste laget. De slo Levanger på onsdag, burde slått Sandnes på søndag og har kun ett tap på de fem siste.

De har lagt om til 3-5-2 og fått inn Bajram Ajeti på topp. Baj scoret to på onsdag og var en konstant trussel. Moro for ham, litt skummelt for oss. Ingen må i hvert fall forvente lett match - jeg er redd dette kommer til å bli en ny tett kamp i ligaen fra helvete.

Vi gikk på en smell mot Hødd, men jeg er fortsatt optimist. For vi spiller godt, enkeltspillere er i form og laget fungerer. Og vi skaper sjanser.

Og på søndag er Sørum klar igjen.

Stakkars Bryne.

Artikkeltags