Bompenger innføres i stadig økende grad i Norge, angivelig for at man skal ha råd til å bygge nye veier. Det er budsjettert at staten skal kreve inn 15 milliarder kroner i 2022, tilsvarende rundt 3.000 kroner per innbygger. Samtidig mangler det ikke på andre bilavgifter. Engangsavgift, vektavgift, effektavgift, trafikkregistreringsavgift (tidligere årsavgift), omregistreringsavgift, veibruksavgift, CO₂-avgift, NOx-avgift, smøreoljeavgift, piggdekkavgift og merverdiavgift er de noen av disse avgiftene.

Det er tydelig at norske politikere innfører avgifter som ekstraskatt. Det gjelder også for bilavgifter og bompenger. Enigheten om den såkalte Bompakke 3 i Oslo og Akershus er et godt eksempel. 98 % av inntektene fra Oslo-bommene skal bli brukt til andre tiltak som ikke kommer bilistene til gode.

Mens nordmenn flest må forholde seg til hva de har i inntekter og utgifter, har norske politikere og byråkrater mulighet til å innføre ekstraskatter via nye eller økte avgifter og skatter hvis de vil bruke mer enn de har tilgjengelig. Norge bruker cirka dobbelt så mye som eksempelvis Finland i offentlige utgifter per innbygger. Det samme gjelder for Sverige, som bruker litt under halvparten av Norge i offentlige utgifter per innbygger.

Den gamle nestlederen i Arbeiderpartiet, Einar Førde, illustrerer tankegangen til politikerne i blå, røde og grønne sosialdemokratiske stortingspartier godt: «Det å finne på lure avgifter som folk ikkje veit dei betalar, det er ein fin del av politikarlivet. Avgift er noko av det finaste i eit demokrati. Avgift er sivilisasjon».

Sikrer alle ansatte lønn etter konkurs: – Det er ganske uvanlig

At de borgerlige partiene har lært av Arbeiderpartiet, får vi illustrert ved at tidligere statsminister Erna Solbergs regjeringer også innførte nye avgifter og skatteskjerpelser slik som flypassasjeravgiften og skatt på tips, og ved at andre avgifter som elavgift og bensinavgift, ble økt også da de styrte i 2013–2021.

Selv om enkelte avgifter, slik som arveavgiften ble fjernet, fortsatte veksten i offentlig sektor og skattenivået under tidligere statsminister Erna Solberg. De offentlige utgiftene som andel av det norske bruttonasjonalproduktet har økt fra 55,4 prosent til 59,1 % prosent under Solberg-regjeringen.

Når man bruker avgifter for å skjule skattenivået slik stortingspartiene gjør, blir det totale skatte- og avgiftsnivået mye høyere enn det man betaler over skatteseddelen. Hvis man legger sammen alle avgiftene og skattene, betaler nordmenn godt over halvparten av inntekten sin i skatter og avgifter – antakeligvis betaler de fleste nordmenn 60 % eller mer av sin inntekt til staten i form av skatter og avgifter. Med andre ord jobber nordmenn minst tre av fem arbeidsdager for staten, og maksimalt to av fem arbeidsdager for seg selv.

Skatt og pandemi knekte restaurant: – Konkursen blir politianmeldt

Liberalistene er motstander av de mange skjulte ekstraskattene politikerne innfører, inkludert bompenger. Det er stor mulighet for å kutte i offentlige utgifter uten å la det gå ut over helsetilbudet, skoletilbudet og andre viktige velferdstjenester.

Vil du ha stadig høyere skattenivå og stadig flere skjulte ekstraskatter, kan du fortsette å stemme på stortingspartiene. Hvis du derimot mener at du forvalter din inntekt på en mer fornuftig måte enn politikerne og byråkratene, kan du stemme på Liberalistene. Vi kjemper for et svært mye lavere skattenivå enn vi har i Norge i dag.

LES OGSÅ: