Pressen må framsnakke Drammen mer!

Utfordringen dukket opp i forbindelse med en workshop ordfører Monica Myrvold Berg (Ap) nylig inviterte næringslivet med på for å diskutere neste steg i byutviklingen av Drammen.

Det skal pressengjøre, når det er noe å framsnakke. Og det er det nå.

Mantraet om at «det har blitt så fint i Drammen» er for lengst et forslitt uttrykk. – Nå må vi videre, som en annen av de andre workshop-deltakerne uttrykte det. Skal man være med i kampen om fremtidens arbeidsplasser, attraktive innbyggere og kanskje til og med turister, må man kunne sin byutviklings-ABC anno 2021.

Arkitekt Alexandria Algard som leder juryen som hvert år kårer Norges mest attraktive by, en pris Drammen for øvrig mangler i premieskapet, poengterte under workshopen at hvis du skal få folk til å trives i byene, må du slutte å planlegge for bilene.

Det fører også til mer handel. De som går og sykler, legger faktisk igjen mer penger i butikkene totalt sett enn de som kjører bil, ifølge en rapport fra Statens vegvesen.

Skru av «bilhjernen», er Algards klare oppfordring, og ta i stedet perspektivet til de som går og sykler. Da blir det både hyggeligere å bevege seg i byen, og flere vil bruke den. Dette er ikke ny kunnskap, men kjente grep som er gjort i mange byområder de senere årene, både i inn- og utland. Stavanger og Trondheim er bare noen eksempler, der det blant annet er satset mye på sykkel. Det har tydeligvis virket, for sistnevnte har nå en sykkelandel på hele ti prosent, og selveste Åge Aleksandersen stod nylig frem på NRK som nyfrelst elsyklist.

Da er det håp for Drammen også, en by som ikke har noen unnskyldninger for ikke kunne å matche de beste. Det bør i alle fall ikke stå på topografien. I dalbunnen – fra Mjøndalen/Krokstadelva til Brakerøya, som ligger der flat som et stykke Danmark, bor det nærmere 50.000 mennesker. Dessuten har elsykkelen kommet for å gjøre livet som syklist i oppoverbakker til piece of cake.

Og ting er i ferd med å skje. Sykkelandelen i Drammen har desiste årene økt til fem prosent, et lite skritt i riktig retning, og nye tall fra tellepunktet langs Bragernes strand viser at antall syklister har økt med 10.000 fra 2017 til 2021 (januar til september).

Nylig vedtok kommunestyret en ambisiøs og etterlengtet sykkelplan. Målet er å bli Norges beste sykkelkommune, noe som helt konkret innebærer at sykkelandelen skal opp til 20 prosent i sentrumsområdene i Drammen og Mjøndalen innen 2031. I resten av kommunen er målet åtte prosent. I tillegg skal 80 prosent av barn og unge sykle eller gå til skolen.

Enkelt sagt må flere av oss ut av bilen og opp på sykkelsetet.

Hvis sykkelplanen ikke havner i en skuff, noe den ikke bør, men følges opp med konkrete og effektive tiltak, vil det gi et etterlengtet og viktig løft for Drammen. Prislappen for hele planen er høy, men her må man ta ett skritt om gangen. Dersom Buskerudbyen får gjennomslag for en byvekstavtale med staten uten bompenger, vil dette også forplikte kommunen til å prioritere infrastruktur for myke trafikanter.

Aller helst bør det pøses på med mye gulrot og innkalles til en bred dugnad blant private og offentlige aktører for å utvikle ulike incentivordninger. Samtidig må det kanskje fjernes noen parkeringsplasser, legges mer rød asfalt og stenges noen veier. Ting som fort kan provosere et folk som er vant til å sette seg i bilen enten man skal i butikken eller på trening.

Men drammenserne har vært med på store omstillinger før.

Historien om forvandlingen av Drammen er nettopp historien om denne typen endringer. Heller ikke rensingen av elva og reduksjonen av biltrafikken i sentrum skjedde uten motforestillinger. Men du verden så stolte drammenserne ble av resultatet, og hvor av rosen fra folk som snakket om «hvor fint det har blitt i Drammen».

Det er ikke noe folkekrav om å få tilbake privatbiltrafikken over Strømsø torg eller bybrua. I stedet yrer det av myke trafikanter her, og området har blitt blant de mest attraktive for utvikling av boliger og næringsvirksomhet. Dette igjen avler mer liv, mer handel og mer trivsel.

På samme måte som kloakkrammeplanen på slutten av 1980-tallet dannet grunnlaget for det vi i dag kjenner som forvandlingen av Drammen, kan sykkelplanen fungere som et startskudd for dette neste steget i byutviklingen som mange har etterlyst.

Så ja, vi heier på Drammen som Norges beste sykkelkommune!

LES MER: