Gå til sidens hovedinnhold

Ja, Masud. Du ser helt riktig

Kommentar Dette er en kommentar, skrevet av en redaksjonell medarbeider. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdninger.

Helt siden Ap-nedturen startet rett før stortingsvalget i 2017 har partiet holdt seg godt under 30 prosent på de nasjonale meningsmålingene.

Ikke engang feilmarginene kunne justere for det faktum at partiet på tampen av fjoråret var jevnstore med Senterpartiet og på snittmålingen for januar helt nede i 20 prosent. Alarmklokkene begynte å ringe for alvor. Det ble snakket høyt om alternative lederkandidater, mens Senterpartiet fosset frem i «hele Norge». På bekostning av Ap, og aller mest i Ap-bastionen Nord-Norge.

Men grafer som går ned, har også en tendens til å gå opp. Og siden januar har Jonas og hans kvinner og menn kunnet nynne på DDE-strofen Det går likar no'. I Buskerud, som fortsatt er eget valgdistrikt, har Ap økt fra katastrofale 21 prosent på Drammens Tidenes måling i september i fjor, til 24 prosent i mars, 29 på NRKs måling i april, og på Drammens Tidendes ferske juni-gallup kan partiet notere 30,9 prosent og tre mandater på Stortinget.

Hvis Aps førstekandidat Masud Gharahkhani tar på seg brillene og dykker ned i meningsmålingsmaterialet, så vil han se at dette er den relativt sett sterkeste Ap-målingen i år, alle lands- og fylkesmålinger inkludert. Det er den andre Buskerud-målingen i år der Ap ligger over valgresultatet i 2017, uansett valgdistrikt. Vi snakker med andre ord om en aldri så liten rekord ved inngangen til sommeren og høstens valgkamp. Og kanskje en oppadgående tendens.

Men hvor lenge vil den holde?

Vi vet at Ap lå godt an før stortingsvalget i 2017 også, men gikk på et sviende valgnederlag, blant annet fordi partiet bommet på taktikken med å kjøre frem høy arbeidsledighet som hovedbudskap. Problemet var nemlig at den økonomiske situasjonen snudde, og folk kjente seg ikke igjen i partiets elendighetsbeskrivelser.

Nå ser verden helt annerledes ut, og koronakrisen merkes som reell både for de som er opptatt av beredskap, velferd, arbeidsliv, sosial ulikhet og næringsliv. Alt dette er politikkområder som Ap har relativt høy troverdighet på, og det er utfordringer som ikke kommer til å gå over med det første.

DTs måling viser at Ap først og fremst vinner velgere fra borgerlig side, og da særlig fra Høyre. Høyres lave oppslutning på 21 prosent tyder på at Erna og co. i løpet av det siste koronaåret har mistet mye av tilliten de hadde i fjor. Folk er lei, mange er usikre på fremtiden og det store flertallet ser ut til å mene at andre bør bygge landet etter korona. Da er det ikke unaturlig at mange vender seg til et annet styringsparti, nemlig Ap.

Aps budskap om at koronaen har virket som et forstørrelsesglass på de økonomiske og sosiale forskjellene i samfunnet, ser ut til å gå hjem hos viktige velgergrupper for Ap, ikke minst i fagbevegelsen.

Man skal heller ikke underslå den jobben blant annet Masud Gharahkhani har gjort på grasrota i eget parti og i LO. Han har Danmarks statsminister Mette Fredriksen som politisk ledestjerne, som har kjørt en hard linje i innvandrings- og integreringspolitikken, mens hun har orientert velferdspolitikken helt bevisst inn mot tradisjonelle arbeiderklassevelgere. De som føler seg overkjørt og oversett av en stadig rikere og velutdannet middelklasse. For dem som er mest opptatt av pensjonen sin, treffer ikke kampen for kjønnsidentitet og kjøttfrie mandager like godt.

Mette Fredriksens politiske vinnerformel har bidratt til at eksperter, politikere og rådgivere har sett nettopp dit for en løsning på sosialdemokratiets paneuropeiske krise.

Gharahkhani har derfor tatt på seg rollen som djevelens advokat overfor akademikerne i eget parti. Han spør alltid: Hva vil helsefagarbeider-Randi si om dette?

Det er nemlig slik at det store flertallet av velgere i Norge har grunnskole- eller videregående utdanning. I Buskerud utgjør denne gruppen hele 70 prosent. Og når det ikke lenger er en selvfølge at disse velgerne, som ofte er organisert i LO, gjør som fagforeningsledelsen befaler, nemlig å stemme på Ap, så må partiet komme til dem.

Aps nye slagord «Nå er det vanlige folks tur», er et slags svar på dette, selv om det er lett å problematisere hva som egentlig menes med vanlige folk. Ap-nestleder Hadia Tajik var i Morgenbladet i desember bekymret for at når partiet snakker om arbeidsfolk, så gjelder det først og fremst mannlige industriarbeidere. Hun spør om lærere og jurister vil være «arbeidere nok».

Strategien er uansett et svar på den akutte konkurransen fra Senterpartiet, som de siste årene har forsynt seg grovt av Aps kjernevelgere de siste årene. Sp har på en måte erstattet Frp som koden å knekke. Problemet er bare at Sp etter at de var med i det rødgrønne prosjektet i 2005, også har blitt stuerent å stemme på blant LOs medlemmer. – Så lenge du stemmer rødgrønt, er det greit, har vært beskjeden fra ledelsen i rørsla. Inntil Sp ble like store som Ap på meningsmålingene.

Når Ap vokser i Buskerud, blant annet ved å mobilisere velgere som ikke stemte ved forrige valg, og så lenge de klarer å tette lekkasjene til Sp, kan det se lyst ut for Masud og co.

De må imidlertid svare ut resten av sitt eget slagord: Vanlige folks tur, ja vel. Men til hva da? Og til hvilken pris?

LES OGSÅ:

Les også

Ny meningsmåling: – Dette er jo bare helt nydelig

Les også

Vil gjøre Drammen viktigere: – Hvor har Drammen blitt av oppi alt dette?

Les også

Fra Se og Hør til Frp: – Skal ikke innføre symbolpolitikk for å tilfredsstille dem som er opptatt av klima

Kommentarer til denne saken