Ja til felles fri på søndager, men dessverre tar enkelte butikkeiere seg til rette

Av
DEL

MeningerFor over 100 år siden ble 8-timersdagen innført i Norge, og i 1913 ble det vedtatt en lov som sa at søndagen skulle være en fridag for ansatte i handelsnæringen. Et kjempemessig framskritt for de ansatte. I dag er hovedregelen at butikker ikke skal holde åpent på søndager.

Et unntak er Brustad-buene med en maks salgsflate på 100 kvm, og steder som har fått dispensasjon fordi de er typiske turiststeder.

Dessverre tar enkelte butikkeiere seg til rette. De holder også større butikker åpne på søndager, nå sist i Drammen ved at Sir Price har hatt ulovlig søndagsåpent konkurssalg i flere måneder.

De siste årene har stadig flere steder og kommuner fått dispensasjon for å ha søndagsåpne butikker til tross for at hverken flertallet i befolkningen, ansatte eller bransjen ønsker det. Fagforeningen Handel og Kontor (HK) merker at det blir flere søndagsåpne butikker fordi det er mange høringer over hele landet, hvor kommuner søker Fylkesmennene om å få status som såkalte «turiststed», utvide områdene eller periodene for når butikkene kan ha åpent på søndager.

Flere av disse, ja nesten alle får ja fra Fylkesmannen mot HK sitt råd.

Fortsetter denne utviklingen, kan søndagen som en annerledes dag stå for fall. Er den først borte, får vi den aldri tilbake.

I Norge er vi vant med at søndagen er en annerledesdag hvor butikker holder stengt, og vi klarer å bruke ukens seks andre dager til å handle på. Det er rett og slett ikke nødvendig at butikken er åpen sju dager i uken.

Mange av de som jobber i handelsbransjen er medlemmer i fagforeningen Handel og Kontor. Søndagsåpne butikker bidrar til et økt press på våre medlemmer, deres arbeidstider og den felles fridagen for hele Norge. For hvis butikkene skal holde åpent, vil våre medlemmer trenge barnehager, SFO og andre tjenester. I tillegg vil befolkningen etter hvert kreve at alt annet er tilgjengelig og åpent, som for eksempel offentlige kontorer. Dette handler om hvilket samfunn vi ønsker oss.

For når butikker holder åpent er det ikke kun ansatte i butikkene som må jobbe; man trenger varer, brød, vakthold, renhold, søppel, support på data osv. Det er heller ingen automatikk i at det utbetales ekstra lønn i forbindelse med søndagsarbeid. Såkalt ubekvemstillegg reguleres gjennom tariffavtaler, ikke lovverk. For ansatte i bedrifter som ikke er tariffbundne, vil lønna på søndag kunne bli som på alle andre dager. I tillegg vil vi som arbeidstakerorganisasjon bli møtt med argumenter om at det ikke er ubekvemt å jobbe søndager siden alt er åpent, og hva vil da skje med disse tariffregulerte tilleggene på sikt?

En ekstra handledag i uka betyr ikke at folk får mer penger å handle for. Omsetningen vil derimot fordeles på en ekstra dag. Bransjen selv påpeker at det snarere vil bli dyrere, siden en ekstra handledag logisk nok innebærer økte lønns-og driftsutgifter. De spår dessuten dyrere varer som en mulig konsekvens av de økte kostnadene. Dette kom fram i flere høringssvar sent inn fra arbeidsgiverorganisasjonene til NOU 2017: 17 På ein søndag.

I tillegg er vi bekymret for at dette gir negative miljøkonsekvenser grunnet økt transport, jobbreiser, energibruk, økt forbruk og klimautslipp. Hensynet til de ansatte både i handelsnæringen, og tilstøtende næringer, samt konsekvenser for miljøet bør veie tyngre enn at man skal kunne handle på søn- og helligdager.

Vi trenger alle en dag i løpet av uken som er annerledes, hvor de fleste har fri, og hvor man kan gjøre litt som man ønsker, om det er dugnad, å gå tur, møte venner eller bare slappe av.

Vi både vil og tar kampen for at søndagen skal være en annerledes dag.

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags