Ja, vi elsker dette landet. Og FNs bærekraftnål

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger. I mai har hver uke en ny flaggdag. Vi flagger for landet i trefarget drakt både 1. mai, 8. mai, 17. mai, 21. mai og 31. mai. Vi flagger for selvstendighet, frigjøring, kristne høytidsdager og arbeiderkamp.

Flagget er et sterkt symbol, og en identitetsmarkør. Det symboliserer verdiene våre, det forener oss og er upolitisk.

Men i de siste ukenes debatt om pins og flagg har det norske flagget blitt forsøkt dratt inn i en oppkonstruert politisk konflikt, der det hevdes at det å være glad i landet sitt står i motsetning til det å heie på internasjonalt samarbeid.

Morten Wold og Jon Helgheim, Buskeruds to Frp-ere på tinget, er blant dem som har byttet ut parti-pinen med det norske flagget og skrevet utførlig om det på Facebook.

«Meg kommer dere aldri til å se med noe FN-pin. Jeg er valgt av det norske folk for å ivareta Norges interesser. En pin sier noe om hvem eller hva du representerer. Etter mitt syn gir det helt feil signaler at Norges regjering går med en FN-pin. Vi må ikke glemme hvem vi representerer!» skrev Helgheim på Facebook.

Som om FNs mål om å utrydde fattigdom, gi et godt helsetilbud til alle og stoppe klimaendringene er uforenlig med politiske gjøremål på norsk jord. Det er heller ikke sånn at når Erna Solberg går med rosa sløyfe-pin for å vise sin støtte til kampen mot brystkreft, så er det en hån mot alle med tarmkreft.

Norge er bra. Men det er også FN. Og så lenge det nasjonale og globale er gjensidig avhengig av hverandre er det ingen grunn til å skape motsetninger som verken er reelle eller som de færreste kjenner seg igjen i. Svært få av oss mistenker Erna Solberg og Bent Høie for å være mer opptatt av FN enn av Norge, noe alle tillitsbarometre er et bevis på.

Men symboler virker. De drar oppmerksomheten dit du vil ha den, og ingen vet det bedre enn Frp. Da Sylvi Listhaug for noen år siden viste seg fram med et stort kors på brystet og forkynte sin kristentro, ble hun med ett episenteret for norsk samfunnsdebatt.

Tilfeldig, neppe. Ønsket? Så klart.

Denne uken gikk Morten Wold all in som partiets fremste flaggbærer og dekorerte seg med både slips og lommetørkle i flaggets fargeprakt. Han har knapt fått større medieoppmerksomhet i sin tid på Løvebakken, noe han åpenbart trenger, for om ikke lenge skal både han og Helgheim kjempe om kanskje den eneste plassen Frp får på Buskerud-benken ved neste års stortingsvalg.

Det går an å anta at flaggstuntet var med et visst glimt i øyet. Det er jo en ærlig sak å være glad i fedrelandet. Men for tilhørerne treffer det rett i deres politiske hjerter, noe disse Frp-politikerne vet.

Foto:


Frp utfordres nemlig stadig fra ytre høyre for ikke å være nasjonalkonservative nok. Det er den liberale fløyen som har dominert i Frp de siste åra, og dermed åpnes et rom for dem som er mer opptatt av den nasjonale kulturarven og kristne verdier enn skattelette og billigere sprit. For å gjøre disse miljøene til lags tyr man altså til symbolpolitikk. Og denne gangen falt valget på pins.

Motstanden mot den fargerike FN-nålen er imidlertid ikke en Frp-oppfinnelse. Den har over lengre tid blitt omtalt i høyreradikale miljøer som «Quisling Pins» ifølge nettstedet faktisk.no, og bærerne av den som «landssvikere».

Hatet mot bærekraftpinen føyer seg med andre ord inn i rekken av høyreorientert hat, som ikke lenger bare er forbeholdt innvandrere og muslimer, men rettes med full tyngde inn mot vindmøller, Tesla, Greta Thunberg, veganere og globalister.

Dette er symbolpolitikk på sitt verste, fordi det splitter og skaper mistillit. Og det skjer i en tid hvor verden roper etter mer, ikke mindre, samarbeid.

Heldigvis står det norske flagget sterkt i hele befolkningen, noe markeringen av 75-årsjubileet for frigjøringen viser. Det skal mye til før vi vegrer oss fra å gå med det norske flagget på jakkeslaget i frykt for å bli satt i samme bås som nasjonalister og det som verre er. Men debatten de siste ukene og engasjementet på enkelte høyreradikale nettsider viser at faren for å gjøre flagget til et politisk symbol for noen få er til stede.

Jon Helgheim har gått kraftig ut mot medier som har vært kritiske til hans FN-skepsis. Han vil blant annet ha seg frabedt å bli koblet med ytterliggående grupper på høyresiden.

Men både Helgheim og Wold vet godt hvilke signaler de sender ut og hvilke grupper de mobiliserer. Også tidligere partikolleger har reagert på motsetningene de skaper mellom det nasjonale og internasjonale.

Politikere av dette kaliberet må ta ansvar for effekten av kommunikasjonsstrategien sin, uansett om det er politisk motivert eller ei.

Helseminister Bent Høie er ofte å se med FNs bærekraftpin på jakkeslaget.

Helseminister Bent Høie er ofte å se med FNs bærekraftpin på jakkeslaget. Foto:


Les også:


Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags