Ja, vi skal holde én meters avstand, men det er slett ikke alltid nok

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Uke 27 ble det meldt inn 65 nye tilfeller av bekreftet koronavirussmitte, i uke 32 hadde tallet økt til 357 nye tilfeller på én uke.

Denne utviklingen gir grunn til stor bekymring. For holder vi på å miste den kontrollen vi med stor innsats klarte å få i tiden etter 12. mars?

Det vi gjør nå med koronaviruset, kan sammenlignes med slik vi håndterer veitrafikken. Vi ønsker for eksempel ikke unødvendig stor risiko når vi ferdes på veiene. Vi kunne redusert all risiko i veitrafikken ved å ikke bruke veiene, akkurat som vi kunne få bort all smitterisiko ved å slutte å møte andre mennesker. Men akkurat som vi må ha mulighet til å ferdes på veiene, så må vi mennesker kunne møtes.

Enhver skal møtes hensynsfullt og være aktpågivende slik at det ikke oppstår fare for smitte. Akkurat slik trafikken er en dugnad der vi alle bidrar, ved å ikke bare følge trafikkreglene, men kanskje fremfor alt er hensynsfulle og aktpågivende. Det er umulig å lage detaljerte trafikkregler som dekker alle mulige situasjoner, ofte i samhandling med mennesker vi aldri har møtt.

Det samme gjelder i dugnaden for å forhindre smitte med koronavirus. Vi må alle nå bli mer aktpågivende, noe som gjelder de helt elementære smittevernreglene vi etter hvert kjenner så godt.

Én-meteren, vi kan alle den regelen, skal hjelpe oss å redusere nærhet i kontaktene med andre mennesker, og med det risiko for smittespredning. Men jeg tror at vi lett glemmer at regelen er «minst én meter». Ifølge en grundig oversiktsartikkel over det vitenskapelige grunnlaget for avstandsregler som ble publisert i starten av sommeren, halveres smitterisikoen for hver meter vi fjerner oss fra hverandre.

Ja, det er lov å holde en såpass kort avstand som én meter, men vurder om det trengs mer. Kan vi holde enda lengre avstand, så øker vi nemlig sikkerheten. Skal vi ha den gode lange samtalen på tomannshånd, er det vanskelig å se hvorfor ikke én meter skal bli til to meter. Det gjør ikke samtalen dårligere, men kun sikrere. Skal folk som ikke er en del av vår husholdning spise middag med oss, vil det kanskje være nødvendig å gå ned til meteren, ellers må mange av oss kjøpe både nytt hus og spisebord.

Maks 20 eller 200, de fleste av oss kan også den regelen. Det er en regel som både skal hjelpe oss å redusere risiko for alt for nære kontakter når vi møtes, og hjelpe oss å redusere totalt antall kontakter. Her tror jeg igjen vi lett glemmer at regelen er en grense, og ikke en oppfordring til å ha arrangementer med så mange deltakere. Er det både nødvendig og lurt å invitere 20 til et privatselskap? Det vil komme an på omstendighetene. Hvis det er et dåpsselskap som vi har i hagen, der vi vet at alle kommer til å være edru og folk går tidlig, så er det kanskje både nødvendig og lurt. Er det en middag innendørs som vi nok vet kommer til å skli over til en fest ut i de små timer, så er det nok verken nødvendig eller lurt å invitere 20.

Noen ganger vil det være ekstremt vanskelig å få ønsket resultat i en dugnad uten styring. Det å forhindre trengsel i kollektivtrafikken er etter mitt skjønn et slikt område. Jeg så nylig et godt eksempel på dette i utlandet, der min datter skal studere.

Ved oppstart av videregående skoler har myndighetene valgt å sette opp egne nye skolebusser til alle elever på videregående som bor over seks kilometer unna skolen. De har også skjemalagt undervisningen fra klokken 07.30 til 17.00. Altså et eksempel på hvordan myndighetene har sett at man trenger litt mer styring og ikke kun tillitsbasert dugnad.

Til sist, det er ikke et godt trafikksikkerhetstiltak å vise fingeren til medtrafikanter som vi ikke synes er flinke nok.

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken