Jada, det planlegges boliger i Drammen, men der stopper det opp

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Nå går politikerne imot egen kommuneplan, ønsket byutvikling og en planlagt opparbeidelse av en lengre elvepromenade.

Politikere i Drammen signaliserer nå at de vil gå mot gjeldende kommuneplan, og de ønsker å stoppe flere prosjekter som fremmes i Drammen kommune.

Kommuneplanen er ment som et styringsverktøy som skal skape forutsigbarhet. Ved å gå mot vedtatt kommuneplan forsvinner fort forutsigbarheten og villigheten for utbyggere til å ta risiko.

Vi arkitekter hører dessverre oftere og oftere at «...nei, i Drammen er det nok best å vente minst fire år før man setter i gang nye prosjekter». Som aktive aktører i denne byen ønsker vi ikke denne utviklingen. Drammen er heldig som har seriøse utviklere som er kvalitetsbevisste og ønsker å bidra til byen.

Det var nylig en artikkel i Drammens Tidene om planlagte boliger i Drammen de neste årene. Her er det imidlertid viktig å påpeke at nesten halvparten av dem som var nevnt i artikkelen, var i Lier kommune og vil være Liers bidrag og ikke Drammens.

Det var mange planer som var omtalt. Men planer er ikke noe garanti for at det blir bygd. Det er planer om utbygging som nå kan falle bort dersom teknisk hovedutvalgs nye holdning gjøres gjeldende.

I henhold til nasjonale forventninger skal det utvikles attraktive byer og tettsteder. Det skal skapes gode lokalsamfunn og boligområder som stimulerer til fysisk aktivitet og et mer helsefremmende miljø. Lokalisering av blant annet boliger bør utvikles og ses i sammenheng med eksisterende eller framtidige knutepunkt.

En felles, helhetlig og langsiktig innsats mellom kommunen, private aktører og innbyggere er viktig for å lykkes med sentrumsarbeidet.

I boligprosjektet langs elva på Gulskogen på eiendommen Øvre Eikervei 110, som politikerne nå nylig stemte ned, viste utviklerne gehør for hva politikerne ønsket. Det har vært tydelig uttrykt politisk at det er behovfor flere boliger for barnefamilier i byen. I denne planen legges det til rette for småbarnsfamilier og opparbeidelse av elvepromenaden. En videreføring av et bygrep som er et resultat av en langsiktig planlegging mellom kommune og private aktører. Et populært bygrep.

Forslaget beskriver en hageby med flere rekkehus i direkte nærhet til en elevpromenade med tilgjengelighet for publikum. For at tiltaket skulle bli variert og økonomisk forsvarlig ble det en kombinasjon av både leiligheter og rekkehus, men med en hovedvekt på rekkehus. Forslaget har en mye lavere utnytting enn hva man kunne lagt opp til dersom man så for seg kun leilighetsbygg.

Eiendommen, slik den ligger der i dag, er et av de mest flomutsatte områdene langs elvebredden. Grunnen er at eiendommen tidligere har vært benyttet som uttak av leire til Stormoen teglverk. Eiendommen bør derfor heves og opparbeides for å få tilbakeført sin opprinnelige høyde som svarer bedre med tilliggende terreng og omgivelser, etter en omforent matjordplan.

Avrenning og utslipp fra jordbruket er forurensende og ødeleggende for livet under vann. Er det ønskelig og gunstig at det drives jordbruk i et område som er så tett på elven og er så flomutsatt? Vi som nå er så stolte av hvor ren Drammenselva har blitt.

I tråd med regjeringens by- og knutepunktutvikling er dette å anse som en del av byen Drammen.

Området har en sykkelavstand på cirka seks minutter til nærmeste togstopp, som knytter deg til hele sentrale Østlandet. Videre har området en avstand på kun 18 minutter på sykkel til Drammen sentrum, uten barrierer som kupert terreng. Og det har en direkte tilknytning til Drammenselva og elvepromenaden. Basert på dette mener jeg at dette området bør anses å være en del av byen Drammen.

Det har lenge vært en strategi og et mål om tilgang til elva for publikum, og vi kan alle være enige om at dette har vært en vellykket strategi for Drammen.

Ved å si nei til denne planen sier politikerne også nei til en videreføring av elvepromenaden til Sølfastøya. Kommunedelplanen for Drammenselva fra 1991 gjelder fortsatt for dette området. Dette ønsker tydeligvis ikke politikerne i Drammen lenger. Ved å gå mot dette forslaget nå forblir denne delen av elvepromenaden privat og utilgjengelig for folk flest.

Kronikken fortsetter under illustrasjonen:

Til tross for politikernes gode intensjoner om å bevare matjord er det direkte feil å vektlegge det i denne saken. Da er det viktigere å vektlegge andre forhold som opparbeidelse av elvepromenaden, tilgjengelighet uten bil, mindre bilbruk, tilrettelegging for småbarnsfamilier og variasjon i boligtilbudet.

Vi som daglig jobber med å utvikle byen er svært positive til det som har skjedd frem til nå, og vi håper at politikerne har høye ambisjoner for byutviklingen i tiden fremover også.

Lykke til!

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken