Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Nå begynner snøen endelig gå litt. Sola titter fram, det er et varmt drag i lufta. Den tjukke vinterkåpa er bytta ut med en lett lærjakke, og i boden ligger det en pose med de forjettede småskoene som jeg vurderer hente opp igjen.
Det er med andre ord snart slutt på den behagelige tida da alle kroppslige synder kan gjemmes vekk under ull-longs, cardigans og enorme skjerf. Snart er det spagettistropper på toppene bare mager og bikini. Om det blir som det var i fjor blir det nødvendig å gå rundt nesten uten klær på seg i tre måneder i strekk. Med blant annet dette i mente har jeg blitt en sånn person som trener.
Det er ikke naturlig for meg å være en person som trener. La oss bare slå det fast først som sist. Jeg leste bøker inne i min egen bursdag mens de andre barna lekte ute. Ja visst er jeg en gammel orienteringsløper, men jeg tapte løp fordi jeg fant blåbær og satte meg ned i tua for å spise. En prioritering jeg fortsatt står inne for.
Andre Spaltister:
Hver dag passerer vi dem - skyggemenneskene
Kunsten å tenke store tanker i en trang by
Vi har faktisk lykkes med integrering
Men tiden tok meg igjen, og ryggen begynte si fra på ulike vis om at jeg ikke er 17 lenger. Strengt tatt er vondt i ryggen blitt en sterkere motiverende treningsfaktor enn bikinikroppen med åra. Så nå var det ikke noe valg. Med bankkortet i hånda lunta jeg inn hos Sats, for å mest sannsynlig enda en gang bli støttemedlem.
Men det ble jeg ikke! Jeg er blitt en sånn en. En sånn som trener. Dette er så utrolig at det krever å bli publisert i avisa, en slags «Naken greve jaget neger med øks»-situasjon.
Her er min guide for å lure en sofagris til trening:
1. Nærhet
Ville jeg trent om det var langt fra hus og/eller jobb til treningssted? Jo da. I teorien. Kanskje en gang i uka. Om jeg ikke klarer løfte den tunge tingen på treningssenteret er det fordi jeg er svak, ikke lat. Men jeg er lat også. At turstiene er lett tilgjengelig utafor døra og at Sats er rundt hjørnet er det som får meg ut.
2. Økonomisk press
Jeg har nå, for første gang, ikke bare treningssenter-kort men også innimellom treff med en slik personlig trener. Man kan kanskje si at det er det personlige som drar meg ut, at du får oppfølging tilpasset meg selv og dermed unngår skader, at det hjelper med et opplegg. At det er lettere å være effektiv om jeg vet hva jeg gjør. Og ikke bare det: at det er et sosialt press, om jeg skulker så skuffer jeg noen. Og det er kanskje litt sant. Men mest er det som får meg ut døra at jeg har betalt så mye penger for det hele at jeg for skams skyld må.
3. Synden
Misunnelsen er kanskje den eneste driften som er sterkere enn kjønnsdriften. Og misunnelig er jeg, på alle de som får til å løfte digre ting eller ta masse pullups eller gjøre akrobatiske ting på apparatene i parken nede ved vannet. Sånn vil jeg også bli. Det eneste som kan gjøre meg i stand til å ta masse pullups er om jeg øver på dem mye. Så da må jeg gjøre det. Mens jeg ergrer meg.
Men så skal man ikke kimse av kjønnsdrifta heller. En del av folkene jeg er misunnelig på i elveparken er unge menn uten skjorte på seg. En slags dobbel dose motiverende menneskelig svakhet.
4. Teknologien
Alt er koblet til en app nå for tida. Inkludert lyspærene mine, som sikkert kan hackes med en gameboy advance og en pringles-boks. Klokka mi og telefonen min har til sammen oversikt over hvert skritt jeg tar og hvor høy pulsen var mens jeg gjorde det. Og et par av treningsappene gir små premier og merker. En slags digital versjon av Barnas Skimerke. Som når jeg tenker meg om funket på meg da jeg var åtte også.
Noe annet som virket på meg da jeg var åtte var press fra foreldre. For å simulere dette kan jeg sterkt anbefale å legge til mamma som venn på din foretrukne fitnessmåle-app. Så hun kan se om du har lekt ute i dag.
Så, kommer jeg til å bli en fitnessutøver av dette her? Nei, selvfølgelig ikke. Det er en helt annen dedikasjon som kreves for det. «Sommerkroppen» endrer dessuten liksom mening når du får andre prioriteringer enn magetoppen. Som å ikke ha vondt lenger, for eksempel. Sommerkroppen 2018 lå mye på sofaen med betennelse i ryggen. Sommerkroppen 2019 skal dingle i apparatene i parken. Med skjorte på.
Andre spaltister: