I sine siste krampetrekninger mot den overmodne rusreformen skyver Per Olaf Lundteigen (Sp) både ungdommer og politiet foran seg.Det er på tide å avlive myten om at vi, rusreformens forkjempere, er de som har noe å bevise.

Rusreformen er livsnødvendig. Norge ligger i europatoppen for overdosedødsfall per innbygger, og hvert år bøter rundt 260 mennesker med livet som konsekvens av dagens politikk. Reformen handler om alle menneskene som har fått livene sine ødelagt av at samfunnet i alle år har forsøkt å være «bad cop».

Vi har i årevis møtt mennesker med rusproblemer med stigma, bøter, og prikker på rullebladet. Mennesker som ofte hadde kjipe kort på hånda før de ble utsatt for vår moralisme: psykisk sykdom eller dårlige kår i oppveksten. Vår ruspolitikk med jernhånd har gjort vondt verre for dem som slet fra før av, og likevel forsvarer altså Senterpartiet dagens politikk.

Jeg er stolt av rusreformen, Venstres desidert største seier i regjering. Vi skal endelig slutte å sparke de som ligger nede, men gi dem en hjelpende hånd slik at de kommer seg opp på beina. Vi går fra straff til helsehjelp.

Dersom Lundteigen heller vil fekte med seks år gamle uttalelser fra Riksadvokaten (som politiet uansett ignorerte) kan jeg henvise han til lederen av rusreformutvalget, førstestatsadvokat Runar Torgersen, og de 416 sidene med rapport som utvalget hans har levert. Inntil Lundteigen skriver sitt neste innlegg om rusreformen ber jeg han lese innholdet nøye.

Lundteigen peker for eksempel på at utvalget foreslår at ungdom mellom 16 og 18 selv kan «velge om foreldrene skal være med på møtet». Det stemmer ikke.

Fra side 337:«Barn og unge under 18 år som er pålagt å møte for rådgivende enhet, skal innkalles med foreldre eller den som har foreldreansvaret, dersom dette ikke av særlige grunner bør unnlates.»

Hva kan «særlige grunner» være? For eksempel at det er mistanke om at å informere foreldrene kan bety fare for barnets liv og helse. Men: ungdom over 16 år som har samtykket til kartlegging kan møte rådgivningsenheten alene, vel å merke som konsekvens av pasient- og brukerrettighetsloven, en lov jeg tror Lundteigen neppe vil endre på.

Les også

Per Olaf Lundteigens straffelinje i ruspolitikken har gått ut på dato

Politiet vil alltid argumentere for flest mulige og videst mulige virkemidler, og det har jeg forståelse for. Det er ikke uten grunn at politiets representant i rusreformutvalget var den eneste som var uenige i tolkningen av selve oppdraget utvalget fikk.

Forskjellen på meg og Lundteigen er at jeg lytter til det faglige flertallet; professorer i juss, spesialister i rusmedisin, ruskonsulenter og brukerorganisasjonene. De som møter menneskene bak rusproblemene, ikke de som deler ut bøtene.

Til sist viser Lundteigen til andre deler av ruspolitikken, slik som pils i park og dopingforbudet. Dersom det betyr at Sp ønsker å bidra til at også disse områdene følger rusreformens kunnskapsbaserte eksempel er han velkommen til det.

Venstre har kjempet for at Senterpartiets moralisme i ruspolitikken skal kastes på skauen. Da er det minste Lundteigen kan gjøre å lese 416 sider som forteller hvorfor deres politikk de siste tiårene har vært mislykket.

Les også

Drammens Tidende mener: Riktig å avkriminalisere narkotika for de tyngste brukerne