Gå til sidens hovedinnhold

Jeg etterlyser mer raushet

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Gleden er simpelthen til å ta og føle på i disse dager. Skoleferie og synkende smittetall er en herlig kombinasjon. Forsiktighet er fortsatt en nødvendighet, men akk, så inderlig kjedelig. Har vi ikke tenkt og bekymret oss nok nå? Er det ikke både rett og rimelig at vi kan slå ut håret og nyte friheten dette gir oss?

Svaret på disse spørsmålene er sammensatte og jeg etterlyser at vi viser større raushet overfor hverandre. Raushet og romslighet kan være med på å gi oss større grad av frihet. I sosiale og digitale medier fyrer oppegående mennesker løs på russen og på de av oss som er så hjernevaska og naive at vi har latt oss vaksinere. Vi blir beskyldt for å ha tatt imot vaksiner uten at en eneste selvstendig refleksjon har blitt reflektert i våre små grå.

For å ta russen først. Russebuss og bass er lyd for meg, bare for å ha sagt det. Jeg bor sentralt i Drammen og hører dem sent hver kveld når de er ute og ruller. Det vitner om unge liv som utviser glede og som er i bevegelse i en årstid full av forventninger. At bassen i bussen er så kraftig at de må gå med ørepropper for selv å kunne oppholde seg der inne, av sted kommer hoderystende og øye himlende reaksjoner hos mange voksne.

Er det noen som har hatt grunn til å feire i år er det vel russen? Isolerte på gutte- og jenterommet i noe som må ha fortonet seg som en evighet. Det er en selvmotsigelse at ungdom skal lukkes inne. Koronaen har gitt færre muligheter for grenseoppgang og russen har vel måttet famle seg fram og satt noen egne grenser og rammer.

Det er lett å glemme at hvert eneste russekull er førstereis. At nattesøvnen blir redusert aksepterer vi visstnok lettere når det gjelder andre enn oss selv. Jeg ser den, men det går over, kanskje det allerede har gått over og at russen har gått videre?

Noen som derimot står på stedet hvil, trengt opp i et hjørne i SoMe, er konspirasjons teoretikerne. Vi har fått en ny stand i Norge. De selvpålagte kvasi-medisinerne.

For å gjøre en lang historie kort, jeg har for lengst gitt opp forsøket på å påvirke noen av dem i noen som helst retning. Ikke en millimeter med bevegelse har jeg sporet. «If you cant beat them, join them,» heter det. Nei, det gjør jeg aldeles ikke, men det går an å være saklig, men hyggelig.

Ok, jeg innrømmer at jeg i min iver etter å få til endring var litt spydig til tider (hekle deg gjerne en vest og putt krystaller i lomma, men vaksiner deg), men den tiden er forbi. Jeg lover. Jeg tenker også at det kommer en tid etter pandemien hvor vi skal treffes ansikt til ansikt og da må vi kunne se hverandre i øynene igjen.

Er det lov å ønske seg en slik raushet tilbake? Ikke bli beskyldt for å være hjernevasket og fri for egen vilje fordi jeg fortsatt vasker hender, holder avstand og holder meg hjemme hvis jeg er syk? Eller enda verre, fortsatt bruker munnbind og har blitt vaksinert.

Les også

Nytt testsystem i skolene satt på vent

Les også

Evakuerte politistasjonen etter misforståelse: – Vi valgte å stå løpet ut

Kommentarer til denne saken