Det sammenfatter i grunn mitt politiske grunnsyn. Ikke bare det siste året, men er i grunn en god beskrivelse på det prosjektet som har drevet meg gjennom hele mitt voksne liv.

Klimaendringene, vår tids viktigste sak krever partier som har de lange linjene og det solidariske fundamentet. Samtidig er det viktig å sette enkeltmenneskets frihet og selvstendighet høyt. Det er i grenselandet mellom personlig frihet og et trygt styresett som sørger for god fordeling og en fungerende velferdsstat at jeg hører hjemme politisk.

Om partiet heter Venstre, MDG eller Ap er kanskje underordnet. Det er i dette landskapet jeg trives ideologisk.

Jeg har blitt tatt godt i mot i Ap etter at jeg meldte meg inn, og jeg har fått mange gode venner. Jeg har møtt et ryddig og solid parti med strukturene i orden. Noe jeg tidligere har savnet.

Vedtak er solid forankret og utførlig behandlet.

Allikevel går jeg nå til det skritt å stille meg som uavhengig representant ut perioden.

LES OGSÅ:

Når jeg valgte Ap så var det av personlige ideologiske grunner, men det var også for å sørge for at de velgerne som stemte på meg i 2019 fikk mest mulig gjennomslag.

Internt i Ap har jeg jobbet iherdig for mine kjernesaker klima og miljø, men også byutvikling, samferdsel, kultur og kulturminnevern.

Jeg ble med i Ap uten løfter om verv eller posisjoner eller gjennomslag. Det var etter eget ønske.

Som en del av et parti må du ta hele greia. Man kan ikke bare velge å vrake i saker. Dette har jeg fulgt opp til punkt og prikke.

Jeg har ikke stemt avvikende fra Aps politikk og jeg har talt på vegne av Ap i fylkesting og kommunestyre. Jeg har ikke tatt dissenser.

Jeg har stemt for saker jeg er imot da dette er en del av av partidemokratiet. Jeg har for eksempel innordnet meg i Aps «nei til bomring» fra kommunevalget 2019.

Dette har ikke vært en aktuell sak, da slaget er tapt. Men jeg har også latt bomdebatten ligge av hensyn til Ap.

Tror de fleste kan skrive under på at jeg har frontet Aps syn når det gjelder dette, et syn som ikke sammenfaller med eget.

Jeg kunne i utgangspunktet stått på stand for Ap for neste kommunestyrevalg, men nå når Ap sier nei til all bompengefinansiering i Drammen så går dette forbi det jeg kan akseptere.

Jeg kan ikke anbefale noen å stemme et parti som mener dette. Av hensyn til Drammens videre vekst og utvikling.

Ikke fordi bompenger er bra, bompenger er tildels problematisk.

Men fordi standpunktet betyr et absolutt nei til en eneste ny fylkesvei eller nasjonal vegsatsing i Drammen de neste årene.

Fylkeskommunen har ikke økonomi til å fullfinansiere samferdsel-utbygginger alene.

Som veieier er Fylkeskommunen avhengig av et spleiselaget. Dette spleiselaget består av kommune, fylkeskommune og «brukerfinansiering» dvs. bompenger.

Aps standpunkt i denne saken er etter mitt syn ytterliggående.

Det strider etter mitt syn med det jeg forbinder med Ap, et klokt og pragmatisk parti som forsøker å favne brett.

Å si nei til alle former av bompenger i Drammen gavner ikke Drammen. Vi har store trafikale utfordringer og er i behov av en satsning som setter byutviklingen først.

Både Strømsåstunnellen, Bragernestunnelen, Svelvikveien og Holmenbrua sliter med kapasiteten og bussen står i samme kø som personbilene.

Om dette får fortsette, noe det vil med Aps standpunkt, vil byen drukne i trafikk

Drammen er avhengig av nye samferdselsprosjekter i samarbeid med stat og fylkeskommune for å vokse og utvikle seg videre.

Å si nei til dette er å si nei til Drammen. Det er ikke et standpunkt jeg kan stå for, det er et standpunkt jeg aktivt vil arbeide imot og stemme imot.

Av den grunn ser jeg ingen annen mulighet enn å stille som uavhengig ut perioden. Ikke bare av hensyn til meg selv, men av hensyn til partidemokratiet i Ap som jeg har full respekt for.

Jeg hadde tro på at jeg kunne flytte Ap i grønnere retning, jeg beklager at jeg ikke har lykkes.

LES OGSÅ: