Jeg er mamma til to som var russ for noe som fortoner seg som en evighet siden, fem år for å være eksakt. Det er fortsatt noen unge voksne som bare kaller meg for «russemamma». Etter den tid har verden vært igjennom en pandemi hvor alle har betalt en pris. For ungdom flest må pandemien ha fortonet seg som en endeløs periode med begrensninger. Og nå, i år slippes endelig ungdommen fri.

Hurra det er mai og det er vår. Vår i luften, jeg er din og du er min, min i din og vi og oss eller de og oss?

Jeg er gjennom medier kjent med at russerelaterte aktiviteter er i sving allerede på ungdomsskolen. Det innebærer for eksempel at ungene våre må igjennom såkalte «prøve vors», om att og om att og om att. Der blir de veid og målt på for oss ukjente mål og verdier. Det er som et velsmurt maskineri som nå kan se ut til å ha fått litt vel mye rusk i motoren. Det er derfor jeg henvender meg mest til de av dere som er foreldre til russ på buss i dette innlegget.

Kommersielle medier viser så lett til russefeiring som har gått galt; overgrep, utenforskap og pågripelser på grunn av kriminelle handlinger.

Selv liker jeg bedre å begynne i den andre enden av den skalaen. Hva kan vi voksne gjøre og hva kan ungdommene selv gjøre for at gleden og feiringen får hovedfokus?

Mobbeombudet vil ha slutt på russebusser

Jeg er av natur nysgjerrig, og derfor vel vitende om at de aller fleste har en herlig russetid. Derfor henvender jeg meg også til dere som selv er russ med og uten buss (leser ungdom i det helse tatt aviser mon tro?) Jeg tror også det kan være nyttig å nyansere begrepet russ. Det må være skikkelig provoserende som russ å ikke kjenne seg igjen i tabloide beskrivelser mediene har av russ i det store og hele.

Altså, russetradisjonen er over 200 år gammel og har fortsatt elementer i seg fra den gang. Intens glede over å være ferdig med en del av skolegangen med dertil hørende feiring. Fra 50-og 60 tallets chickelacke og bambuskjepper til nåtidens leddbusser med Lounge med plenty kW på høyttaler og dundrende bass er det mange tiår. Utvikling er vel og bra, men vi må passe godt på ungene våre så de kommer seg helskinnet gjennom denne feiringen som iallfall utad kan fortone seg som hard core feiring i en frisone. En sone som bare russ på buss selv har adgang til. Det må oppleves skikkelig intenst og positivt for de som er innafor dørene, ikke alltid like gøy for de som er utafor.

Mange russ kan være utsatt for sterke kommersielle krefter, russ på buss i særdeleshet.

Ansatte opplevde bråk og hærverk av russen: – Aldri hyggelig

Merkevarebygging med konsepter, buss og utstyr i millionklassen, dugnader over tid som kan skape sterkt samhold inn i denne oppkonstruerte, sosiale konteksten. Relasjonsbyggingen inne i dette hierarkiet av ofte uskrevne regler kan legge godt til rette for å utvikle æreskodekser. Er du ærbar kan du krenkes.

Fra ulike medier har vi hørt at det kan forekomme ekskluderende ritualer med en solid slagside. Igjen sitter en eller flere opprørte og knuste ungdommer som antakeligvis ikke helt skjønte hva som skjedde med dem. Hvorfor akkurat meg? Nettet av uskrevne regler og sosial posisjonering er ikke nødvendigvis inkluderende og slett ikke alltid en fremmer av mangfold og inkludering.

Lar vi foreldre umodne gutter og jenter styre helt på egen hånd inne i disse bussene?

Nevrolog og forfatter Marte Roa Syvertsen har akkurat i disse dager gitt ut ben bok om ungdomshjernen. Vill og visjonær, impulsiv og «forhåndsprogrammert til å utvikle seg på vei til å bli voksen», skriver hun blant annet. Hun skriver også om dragningen ungdom har til å ta risiko, og også om den enorm evnen de har til å tenke nytt og kreativt. Hun skriver også om at disse funksjonene (og noen fler) er under utvikling helt fram til ungene våre er 25 år.

Som mamma kan jeg anbefale den boka på det varmeste. Foreldre kan ha nytte av kunnskap og ikke bare gjøre seg egne erfaringer skriver hun også. Det kan jeg selv skrive under på.

Foreldre trenger kunnskap om det indre livet som kan eksistere for sin og andres ungdom hvis de er russ på buss. Vi kan nemlig ikke forvente at ungdom skal fremvise egenskaper de ikke har ennå, ifølge Roa Syvertsen.

Vær lydhør og på vakt og snakk med ungdommen din. For meg funka det godt med biltur. Mye prat og minimalt med blikkontakt. SoMe utfordrer også oss foreldre på mer enn en måte. Balansen mellom det å få tillit og innsikt og det å bli holdt utenfor det indre livet på Snap og TicToc er en øvelse med høyt C-moment. Hvis det er slik, som noen hevder, at russetida er ved et veiskille så håper jeg at ungdom selv tar utfordringen og blir med på å utforme den nye russetida.

Bli med inn i russens millionbusser

Hva kan de selv gjøre med russetida så den blir morsom og inkluderende for alle som har lyst til å være med? Fra russ på buss og for så vidt annen russ også ønsker jeg meg som mamma en skikkelig motkultur. Ta tilbake eierskapet fra firmaer som tjener grovt på dere. Lag eget konsept, egen logo og ellers det du tenker hører med for at du og alle de andre som vil være med på festen får drømmene sine oppfylt.

La feiring og fest komme mer i fokus enn på busser med oppkonstruerte indre samfunn hvor noen andre enn deg selv er de som definerer og derfor også kan ekskludere.

Da bidrar du til å forebygger utenforskap og du inkluderer og kan heller oppnå kred for sykt fine verdier. Da vil enda flere enn i dag også kunne få en morsom og mangfoldig russetid.

LES OGSÅ: