Jeg så en gutt som vokste i selvtillit og som gikk ut med bare 6-ere, 5-ere og 4-ere

Av
DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.Fredag 6. november la rådmannen i Drammen Elisabeth Enger frem forslag på hvor i kommunebudsjettet det kan kuttes. Nå er det altså opp til de folkevalgte å velge bort.

På denne listen står blant annet prosjektet UNG 11, et prosjekt som tilbyr et ekstra skoleår for ungdom etter avsluttet ungdomsskole. Det har vært et suksessprosjekt fra dag én, og rådmannen sier at hun ikke kutter det med glede, men ser seg nødt til å gjøre det fordi hun må spare penger. Og dette prosjektet står altså ikke på lista over det kommunen er pålagt å drive.

Rådmann sier vi ikke har råd til Ung 11. Vel, Drammen kommune. Vi har rett og slett ikke råd til å la være!

Uavhengig av parti er jeg sikker på at dere alle er opptatt av framtida vår. Og hvem andre enn barn og ungdom er framtida? Det er de som skal drifte oss når vi blir gamle. La oss håpe at de lærer at de er verdt å satse på, slik at de vil satse på oss. I fremtida.

Hvorfor engasjerer så jeg meg for å redde Ung 11-prosjektet? Jeg har ikke lenger unger som har behov for tilbudet, så kunne fint latt vær. Men med tanke på alle ungdommer i årene som kommer, så roper jeg : Hør etter nå!

Jeg må ta dere to år tilbake i tid, da min eldstemann var ferdig med ungdomsskolen. Nok av venner, aktiv med bandy og fotball frem til 14-15 års alder.

Han gledet seg til å begynne på skolen i første klasse, men jo høyere opp i trinnene på skolen han kom, jo mer frustrert ble han. Stanget stadig hodet i skolesystemet, hvor han stadig fikk høre om det som ikke var bra nok, noe som resulterte i 2-ere, 3-ere, men også noen 4-ere og 5-ere på vitnemålet på ungdomsskolen. Snitt på ca 3,5 og kunne kommet inn der han opprinnelig hadde søkt.

Men har var drittlei skole og ikke motivert for videre skolegang. Vi fikk høre om Ung 11, og jeg fikk ham til å bli med på et informasjonsmøte. Den forvandlingen som skjedde på det møtet, unner jeg alle foreldre å se. For mens vi satt på møtet og hørte på superengasjerte rektor Monica Søhus, satt jeg sjøl med gåsehud og tårer i øya, men mest av alt så så jeg min lutryggede sønn rette rygg og nakke og på slutten av møtet deklamere høyt og tydelig: «HER – vil jeg gå!»

Året som fulgte så jeg en gutt som vokste i selvtillit, som smilte i hverdagen, og som på avgangseksamen gikk ut med 5 i muntlig. Etter Ung 11 valgte han rørlegger som retning, og i våres hadde han et vitnemål med bare 6-ere, 5-ere og 4-ere. Han må sies å være en suksesshistorie. Men han er ikke alene. Det gjelder de fleste som går eller har gått på Ung 11.

Bare for å oppklare: Jeg er ikke opptatt av karakterer. Jeg er opptatt av at ungdommene gjør sitt beste, får hjelp til å få ut sitt potensiale og mest av alt at de skal oppleve mestringsfølelse i skolehverdagen. Noe Ung 11 bidrar enormt til. De bruker tid – finner hullene, og ikke minst tetter dem. De bygger virkelig flotte folk.

Da jeg spurte sønnen min hva som var så bra med Ung 11, svarte sønnen min: «At de er så positive og blide» og «de gjorde det lett å lære. Og de gjorde det morsomt å lære.»

Det fokuseres masse på frafall i norsk videregående skole. Nasjonalt og lokalt. Jeg er ganske sikker på at ungdommen i Ung 11 er flere hakk unna å havne i statistikken.

Om man tenker samfunnsmessig kostnad ved frafall i skolen, er den ganske stor om man tenker ytterste konsekvenser. Uføretrygd/arbeidsledige, men også den personlige kostnaden for den enkelte ungdom – som også er et tap for samfunnet. Blant annet er det flere og flere yngre som sliter psykisk, en stor kostnad for den enkelte og pårørende, men også for samfunnet.

Man kan argumentere med at Ung 11 ikke trengs, da man har grunnskolen, og at dette er godt nok. Min påstand er at den ikke er det. Den er ikke tilpasset alle. Kan man seile igjennom, som min yngste – og 2/3 av de andre, så fungerer det helt ypperlig. Men slik er det dessverre ikke i dag, og inntil det er nok ressurser – ikke minst riktige ressurser i norsk skole, så må Ung 11 bestå. Jeg vil bruke så store ord som å si at noe annet vil være et svik mot ungene våre og framtida.

Som dere skjønner, kan jeg ikke få lovprist Ung 11 nok. La oss sammen ta ansvar for å gi ungdommen vår et sterkere fremtidsgrunnlag.

I dette tilfellet er det dere folkevalgte som må ta dette for oss. Vi har ikke råd til å la være.

PS! Min eldstemann brenner også for Ung 11, og syns det er flott at mor står på barrikadene.

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken