DRAMMEN: 60 kilo sjokoladekarameller, 200 T-skjorter og 200 modellbusser var bestilt. Gjesteliste skrevet og program planlagt.

I mai 2020 skulle turbuss- og reiseselskapet feire sin 70 år lange historie.

Nå sitter eier og daglig leder Jan Såtvedt (56) med noen av sjokoladekaramellene trukket i lystig, grønn folie foran seg på bordet i det forlatte lokalet.

Skapene er fylt med minibussene og T-skjorter ingen fikk. Garasjen utenfor fylt med ensomme turbusser.

I grell kontrast til de tomme sidene i ordrebøkene.

– Når du ser at alt smuldrer opp mellom fingrene dine. At livsverket ditt forsvinner bit for bit.

Jan Såtvedt blir stille. De store fingrene som vanligvis skrur på bussmotorer og vrir på tenningsnøkler, fikler med folien på sjokoladekaramellen.

For ett år siden var de til sammen 30 ansatte i selskapet hans i Øvre Eikervei 83A.

Busser og mennesker som kom og dro.

Nå kan du nesten høre snøen som faller fra himmelen utenfor.

– Det er ikke jeg som styrer lenger, vet du. Det er skjebnen. Jeg får ikke gjort noe, bortsett fra å prøve å få pengene til å vare så lenge som mulig, sier Såtvedt.

To infarkt og hundrevis av avbestillinger

Det skulle vært et år for historiebøkene, 2020.

Det tradisjonsrike busselskapet som har trillet land og strand, inn- og utland med glade pensjonister, skoleungdom og lystige firmafolk de siste 70 årene, lå an til sitt beste år noensinne.

Ordrebøkene var velfylte da 2020 sto på startstreken.

Jan Såtvedt kunne legge seg med smil om munnen og lett hjerte.

Kanskje burde han dog skjønt at året ikke kom til å bli så bra likevel, da han 15. januar måtte oppsøke legevakten. Han hadde så vondt i brystet. På vei fra legevakten til sykehuset kom det første hjerteinfarktet.

Det andre kom på operasjonsbordet to dager seinere.

– Da trodde jeg at jeg var ferdig, forteller Såtvedt.

Men han overlevde.

Tre dager før Erna stengte ned Norge ble han friskmeldt. Med det forsvant alle oppdragene i ordrebøkene, i takt med stigende smittetall.

Siden har ingenting vært normalt.

Saken fortsetter under bildet.


Jubileumsåret som gikk i svart

I 2019 omsatte Team Tour for 26. 561. millioner med et overskudd på nesten én million kroner.

Det foreløpige regnskapet for 2020 viser en omsetning på litt over åtte millioner, noe som tilsvarer en nedgang i inntekter på omtrent 70 prosent.

Resultatet for 2020 ser ut til å ende på et underskudd fem og en halv million.

– 2020 har vært det verste året i manns minne, for meg. Det som skulle vært jubileumsåret – og all time high økonomisk, sier Såtvedt som har hatt sitt daglige virke i Team Tour siden 1985 og syv år seinere kjøpte selskapet.

Det koster å ha busser stående i en hall uten passasjerer.

Selv om Såtvedt har avregistrert ni av de 13 bussene til selskapet, er utgiftene store. Lån og avdrag skal betjenes. Forsikringer, verditap og deler som ryker.

Ingen har godt av å bli stående inaktive. Verken mennesker eller busser.

Ifølge den daglige lederen koster bussene selskapet omtrent 500.000 i året per stk. Selv om de står uvirksomme på et lager. For hver dag som går blir de mindre verdt.

Å selge dem i dagens marked er en umulighet, ifølge Såtvedt.

– Det er jo ingen som vil kjøpe turbusser nå, sier han.

Regnskapet for januar viser en omsetning på cirka 50.000. Mens de månedelige utgiftene er på 600.000.

Februar ser like svart ut. Og mars.

Så langt har Såtvedt klart å betale. Gjennom 29 år har han bygget opp en solid selskap med god egenkapital. Men ingenting varer evig.

– Det går jo en grense her, sier han.

Såtvedt blir stille. Den store mannen på nærmere to meter, tar mindre plass i stolen nå, enn da han snakket om turene til Sør-Europa og alle planene han hadde.

Stillheten fra de dalende snøfnuggene utenfor har krøpet inn.

Saken fortsetter under faktaboksen.

NHO: – Favoriserer de som leaser

I høst kom regjeringen med en ny kompensasjonspakke for reiselivsnæringen. Denne bygger på den forrige kompensasjonsordningen som regjeringen lanserte våren 2020.

– Målet er å hindre at ellers levedyktige reiselivsbedrifter går konkurs, å trygge arbeidsplasser, og gi næringen tid og rom til å tilpasse seg situasjonen, uttalte nærings- og fiskeriminister Iselin Nybø i en pressemelding.

Administrerende direktør i NHO Transport Jon H. Stordrange sier i likhet med Såtvedt at kompensasjonsordningen per i dag fører til en konkurransevridning mellom turbusselskapene.

– Det rimer heller ikke med politikernes intensjoner med kompensasjonsordningen. Den skulle sørge for at levedyktige og solide bedrifter overlevde pandemien. Denne forskjellsbehandlingen medfører det motsatte. Selskaper som har drevet nøkternt og med overskudd og evne til å finansiere bussene selv straffes, mens de som må låne via leasing blir favorisert, sier Stordrange.

– Både NHO og NHO Transport har tatt opp dette gjentatte ganger, men politikerne har ikke gjort noe.

Stordrange sier at det er i overkant av 400 turbussforetak i Norge og at mange av disse er små med base i distriktene. Ifølge Stordrange er antall norske turbusser redusert med 25 prosent de siste årene, blant annet på grunn av sterk konkurranse fra utenlandske selskap.

– Det vil være enda færre etter at pandemien er over. Norske politikere må være klar over at dette går utover beredskapen, sier han og viser til at det er turbussene som transporterer passasjerene når for eksempel togene står.

I likhet med Såtvedt ser Stordrange mørkt på fremtiden for turbusselskapene.

– Dessverre vil det ta lang tid før markedet snur og norske eller utenlandske kjøpere av turbusstjenester igjen vil etterspørre tjenestene. Turbussbransjen må nok dermed belage seg på at hele 2021 blir vanskelig, og politikerne må utvikle gode støtteordninger for hele reiselivet. Disse må strekke seg langt utover høsten 2021, sier direktøren i NHO Transport.

Lite hjelp fra krisepakkene

Såtvedt ser ingen lys i tunnelen. Han har ingen ansatte lenger. Han har solgt unna det han kan av verdier. Til og med firmabilen ble solgt og erstattet av en gammel Volvo til 20.000. kroner.

Han sier det ikke rett ut, men han føler seg sviktet av myndighetene.

– Reiselivsbransjen og turbuss-selskapene er helt glemt, sukker han.

Det som først og fremst driver utgiftene i været i selskapet hans, er kapitalkostnadene. Altså betjening av lån.

Der er det ingen hjelp å få fra krisepakkene som er laget for turbuss-næringen.

– Problemet er bussene som står her. Regjeringen har bestemt at de kun dekker utgifter til leasing, men ikke betjening av lån. Det er tragisk. Jeg har forsøkt å bygge verdier i firmaet gjennom alle år, og tjent opp en solid egenkapital. Fordi jeg har kjøpt bussene og betaler på et lån, istedenfor å lease, straffes jeg, sier Såtvedt.

Ingen av de andre støttetiltakene har kommet ham særlig til gode heller.

Det hjelper lite med reduksjon av arbeidsgiveravgift når man ikke lenger har igjen ansatte, eller reduksjon av moms, når man ikke lenger har inntekter.

– Jeg må jo glede meg over at mine ansatte har klart å finne seg nye jobber, men samtidig blir det veldig tøft for oss å starte opp igjen. Hele bedriften er borte nå. Kulturen, kunnskapen, de som kjente kundene våre. Det er bare meg igjen.

Igjen tvinger stillheten seg fram og knebler de tomme lokalene.

– Jeg er ingen fan av å gnikke verken suksess eller elendighet ut i avisa. Samtidig så føler jeg nå at noen må sette søkelyset på dette. Det er trist å se at politikerne ikke skjønner hva dette handler om, sier Såtvedt.

Slik svarer Nærings- og fiskeridepartementet:

Drammens Tidende har spurt nærings- og fiskeriminister Iselin Nybø om en forklaring på hvorfor man forskjellsbehandler de som leaser turbusser kontra de som eier, til tross for at faste, uunngåelige kostnader skal kompenseres av ordningen.

I motsetning til NHO Transport mener departementet at dersom lånekostnader ble dekket av ordningen, ville det gitt store fordeler til de som har lån med kort nedbetalingstid.

– Netto rentekostnader dekkes av kompensasjonsordningen, mens avdrag på lån er en variabel kostnad og dekkes ikke. Dersom avdrag på lån ble dekket av ordningen ville det gitt store fordeler til de som har valgt kort nedbetalingstid, svarer statssekretær Lucie Katrine Sunde-Eidem.

Statssekretæren sier videre at kompensasjonsordningen er designet for å dekke enkelt dokumenterbare faste kostnader for å sikre rettferdig saksbehandling og rask utbetaling. Ifølge statssekretæren er avdrag på lån vanskelig å måle presist siden dette vil variere med nedbetalingstid, i tillegg skriver statssekretæren at «skattemessige avskrivinger ikke nødvendigvis reflekterer det faktiske verdifallet eller kostnaden ved å eie.»

– Det er i tillegg vår vurdering at selskaper med betalbare kostnader, som faste kostnader, vil være mer sårbare for omsetningsfall og at tilskudd til disse i større grad vil ivaretar formålet med ordningen, som er å motvirke konkurser og å sikre arbeidsplasser.

På spørsmålet om hvordan Team Tour skal klare å overleve, anbefaler statssekretæren å ta kontakt med banken og søke kompensasjon på de utgiftene som dekkes av ordningen.

– Jeg vil oppfordre bedriften til å søke om kompensasjon for rentekostnader og andre faste kostnader gjennom kompensasjonsordningen, samt gå i dialog med banken angående avdragene på lånet, svarer Sunde-Eidem.