Gå til sidens hovedinnhold

Jeg ser Vy mest på veien. Rare greier.  Ska`kke tog gå på skinner?

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Den rir oss til vanvidd. Husker rasjonaliseringseksperter som inntok arbeidsplassene på 70-tallet. Målte og telte. Med ett mål for øyet. Effektivitet gjør det billigere. Større enheter er bedre enn små. Spare og bli mer effektive: egentlig rimelig motstridende.

Sykehus-, politi, - forsvars- og jernbanereformer har vært over oss. Sikkert flere. Gjøres med den hensikt at vi skal bli friskere. Få bedre tjenester. Eller landet skal bli tryggere å bo i.

Innimellom blandes ideologiske føringer: fylker blir større, kraft på børs og og apotek blir kjeder.

Spennende blir det å se på evaluering av vikenreformen. Blir det mer effektivt, sparer de inn penger, kommer brukerne nærmere tjenesten? Jeg er rimelig sikker på utfallet. Mindre effektivt, dårlige tjenester, flere ansatte, dyrere. Skal vi vedde?

Krafta vår har fått flere ledd som skal tjene penger - på oss. Ledda har høye lønninger. Vi betaler. Krafta er dyr.

På apotek får ’u nå alt. Det er som å komme inn på London’ern. Forskjellen er prisen. Kjøpte plaster her om dagen: 100 kroner. For et dusin. Dyrere enn donger. Under pandemiens startfase kosta munnbind mer enn en sydentur. Markedskreftene virker. For eierne. Også under epidemier.

Takke meg til Bien Apotek.

I forsvaret forsetter de med å legge ned – for så å åpne opp – en leir. Et kvarter seinere.

Hos jernbanen forstår folk ikke hvem som gjør hva. Leit. For den er vår. Den åsså. Vy heter NSB nå. Jeg ser VY mest på veien. Rare greier. Ska`kke tog gå på skinner?

Ofte blir politikere kødda med - for reformviljen sin. Sikkert ikke lett. Tunge avgjørelser, kompliserte avgjørelser. Mange eksperter og modeller som selges inn. Mange har yrke sitt å selge inn modeller. Modeller skal forenkle virkeligheten. Ofte karikerer de ikke virkeligheten en gang. Dessverre treffer ikke teori og praksis - så ofte.

Nå er omorganiseringstrua stor i alle sektorer. Jeg har stort sett jobba i kunnskapsbedrifter. Vi er uregjerlige. Veit det. Men jeg har blitt fløtta på, opp og ned, til den avdelinga, til den seksjon. Og tilbake igjen. Under den sjefen. Så under den sjefen. Og så tilbake igjen. Bra jeg har visst hva jeg kan, hva skal jeg gjøre og har trivdes med det.

Ofte kommer omorganisering når ny sjef kommer - fotavtrykk med en gang.

Uten at det evalueres. Uten at vi som står for humankapitalen blir spurt: hva fungerer? - hva kan vi ta med oss videre?

For at jeg skal få til jobben min, må jeg ha med meg tre ting:

«Hjernen»: jeg må forstå - jeg må forstå hensikten.

«Hjertet»: jeg må ha motivasjon, jeg må brenne for det.

«Beina»: Jeg må ha de rette ferdighetene for oppgaven.

Excel- og rapporteringsfolket mangler særs ofte en kolonne: hjertet. Den menneskelige, – den relasjonelle faktoren passer ikke inn i skjemaet...

Jeg er ingen grinebiter. Riktig nok 63 år. Men – løst på livet. Også arbeidslivet. Men dukker en ny smilende konsulent opp og presenterer nye modeller: da går jeg.

Flere spaltister:

Les også

Det finnes alltid en kødd som synes læreryrket hadde vært suverent – hadde det ikke vært for elevene

Les også

Avbud på vaksine på grunn av hyttepåske. Har’em ikke skamvett?

Les også

Blir det litt mye med alle homoene?

Les også

Vil du at vi skal føde? Gi oss pensjon!

Kommentarer til denne saken