Jeg skjønner at Drammen ikke lokker 18-åringer. Men folk i 30-åra ser ut til å komme i flokk og følge 

Av
DEL

LeserbrevDette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.«Jeg kunne ikke tenke meg å bo i Drammen i dag som voksen da jeg ser på byen som litt kjedelig og «grå»», skriver Ine Marie Eduist Berg i Drammens Tidende.

Det skjønner jeg godt, og det er fint at hun sier det.

For sånn skal det være – ingen har lyst til å bo der man er fra når man er 18 år. Når man er 18, er man full av eventyrlyst og har verden for sine føtter. Ikke har man penger, og ikke trenger man noen heller. I ti år framover skal Ine Marie erobre verden (når den bare åpner opp igjen), være student og kose seg.

Men så skjer det noe rart. Du får lyst til å kjøpe leilighet, få deg jobb, og så er livet ditt bundet opp, og fokuset flytter seg fra klær og sminke til andre ting.

For fem år siden kom jeg med mann og barn fra Oslo for å rigge oss til i Drammen, en by jeg tidligere aldri hadde besøkt. Vi kom på grunn av (gubbens) jobb, men vi blir nok på grunn av – Drammen. Jeg skjønner at byen ikke lokker 18-åringer. Men folk i begynnelsen av 30-åra kommer i flokk og følge.

I mitt fantastisk trivelige nabolag er det bare noen ytterst få jeg omgås som faktisk kommer herfra.

Så hva er det som lokker 30+ til Drammen?

Vel, 1) Muligheten til å kjøpe seg hus med hage. Noe sånt får ikke min generasjon i Oslo. Aldri. Jeg elsker Oslo, men den er 2) ikke så langt unna.

Jeg har for eksempel beholdt jobben på Blindern gjennom alle disse årene, og har en stående avtale med gubben om at jeg ukentlig kan bli igjen i byen for å fortsette å gå på teater og treffe venner på vinbar.

3) Det er PLASS her!

Det er plass på stranda på Sota. Det er ikke lang kø på Blektjernhytta eller i squashhallen. Du trenger ikke stå i kø på kulturskoleplass til du bli konfirmant. Til og med barnehageplass ble ordnet mer eller mindre på dagen.

I Oslo kjører foreldre på kryss og tvers av byen for å levere søsken i ulike barnehager. Slik er det ikke her.

Jeg ante ikke at Drammen gikk for å være en pensjonistby, for det er ikke den delen av byen jeg er mest interessert i.

Det gjelder å bruke de tilbudene som finnes. Ta for seg av rimelig hårklipp, en norgesmester i karate som trener småunger, håndbrygget øl rett nedi gata, fantastisk skalldyrfat hos Hansen & Andersen, glimrende scenekunst for ungdom på Union, globusfestival, lokalprodusert mat på REKO-ringen, alt dette som Oslofolk må stå i eviglange køer for å få tilgang til.

Hvis du ser etter, finner du ganske mye mer enn påfyll på kaffen og napoleonskake. Du må bare vite hva du ser etter.

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken