Gå til sidens hovedinnhold

Jeg stemmer Nei – i CAPS LOCK – til Facebook-demokrati

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Antall «likes» på Facebook er rett og slett ikke et holdbart støtteverktøy for det DT mener på kommentarplass.

14 år er gått siden Facebook ble allemannseie. I starten var det sosiale mediet preget av festbilder av mer eller mindre samtykkende personer, før det naturlig nok roet seg ned. Samtidig lurte de tradisjonelle mediene på hvordan de skulle håndtere denne ukjente og konkurrerende medieflaten, som slett ikke genererer innhold selv. Ganske raskt ble det etablert at sosiale medier var en fin markedsplass for spredning av eget stoff.

Facebook (og andre sosiale medier) har vært i forskjellige faser av modning senere, og er altså blitt tenåring. Ikke minst har vi fått ulike knapper å trykke på for å respondere på det som deles. Først bare det var tommel opp, senere har vi fått «hjerte», «haha», «wow», «trist» og «sint».

I forbindelse med den fortsatt pågående pandemien fikk vi den siste: «Omtanke». Den er i grunnen ganske søt, med en litt annerledes valør enn «hjerte». Det er imidlertid vanskelig å vite eksakt hva folk egentlig uttrykker, og det skal jeg komme tilbake til. Men en tommel opp betyr ikke nødvendigvis full støtte til en sak eller et tema.

Det kan like gjerne være at man kjenner den som deler, har skrevet eller blir omtalt. For å vite sikkert, er eneste brukbare metode egentlig å ringe vedkommende. Det er det selvsagt ingen som har tid til, eller gidder, å gjøre. Naturlig nok.

Da blir det problematisk når avisa bruker «likes» helt eller delvis som basis for egne standpunkt i en leder eller kommentar. I redaksjonelle saker, og særlig i de konfliktfrie, er det mindre fare på ferde.

For undertegnede ble dette for alvor aktualisert i forbindelse med den senere tidens dekning av ungdomsskolesaken på Åskollen. Jeg er, for ordens skyld, en av de mange som er for bygging av skolen. Saken har versert siden høsten 2017, med viktige vedtak i oktober og desember 2018, og dessuten i 2019 og sist 9. juni i fjor. Da var saken klar: Skolen skal bygges.

Ett år senere var det spesielt å registrere at DT valgte å løfte fram en tekst skrevet av en 19-åring på en lokal Facebook-side. Senere ble det hele toppet med at samme avis gjennomførte et intervju der samme kilde fikk ytre et omtrent identisk budskap.

Men ikke nok med det. Innlegget fikk nok en avlegger. Denne gang en kommentar signert politisk redaktør Hege Breen Bakken. Her kom tilbøyeligheten til å legitimere «likes»-demokratiet til syne: «Innlegget teller i skrivende stund hele 148 kommentarer og over 270 supportertomler og hjerter og det fortsetter å strømme på».

Hvor god er egentlig kildekritikken i en slik formulering? For det første baseres det hele på én åpen kilde. For det andre snakker vi om ett av de viktigste prinsippene i journalistikken, og med kildekritikken står eller faller gjerne troverdigheten. Spesielt viktig blirdette i konfliktsaker, siden avisas holdning fort kan skape urettmessig slagside. Lokalaviser har fortsatt mye meningsmakt, og dessverre også ved eventuelle overtramp. For blir det balanse i regnskapet dersom man ikke fremhever antall «likes» gitt til begge sider av saken?

Det er det enkelt å konstatere at DT ikke har gjort, gjennom snart tre års dekning av saken.

Kan hende er det unødvendig å nevne at antall «likes» – altså «supportertomlene» og «hjerter» som DT omtaler dem som – og oppmerksomhet om saker til fordel for ungdomsskolen, har vært langt flere i perioden.

Det betyr imidlertid ikke at jeg ønsker at lokaldemokratiet skal fungere på den måten.

Folk må selvsagt bruke mulighetene de har til å påvirke politisk, men det blir et demokratisk problem dersom menigmann og -kvinne flest forledes til å tro at politiske vedtak fattes basert på «likes» på Facebook.

En slik tro etableres umerkelig dersom aviser gjennom sine egne ledere, kommentarer og artikler legitimerer demokratisk kraft i «likes», uten videre kritisk tilnærming.

Demokratiet er tross alt – selv om man iblant kan ta seg i å lure litt – basert på at hver og en av oss bruker stemmeretten ved lokale og nasjonale valg.

Les også

Eivind (19) ønsker ikke ungdomsskolen velkommen: – Marienlyst var helt konge

Les også

Må vurdere å legge ned skoler og barnehager: – 500 færre elever om fem år

Les også

Mener kommunen bryter loven: – Hvorfor skal Åskollen-elevene betale prisen?

Kommentarer til denne saken