Jeg vil ikke at ungene mine skal lære seg til at det er greit å spise foran TV-en

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Potetsalaten spruter utover tallerkenen.

De gjør-hva-for-noe?!

Den jordnære mannen skulle snart bli skolepappa for første gang. – De ser på film mens de spiser.

Førsteklassingene sitter og ser på hver sin skjerm når de spiser lunsjen på skolen, sier en rutinert skolemamma. – På vår skole ser de på den samme skjermen, da, bryter jeg inn.

Førstereispappaen er vill i blikket. –Samma det. Hva er dette her for noe?!

Vi er mange som har vært akkurat der. Første gang vi fikk høre hva slags matkultur drammensskolen lærer ungene våre. Hvordan de gir fullstendig blaffen i hva maten smaker, om ungene har en hyggelig samtale som handler om noe annet enn skole. Om småtassene med den enorme energiforbrenningen i det hele tatt får spist opp matpakkene sine når de gapende fortaper seg i alt det spennende som skjer på skjermen.

Kaviar og barne-TV. Det ene hører til i klasserommet – det andre gjør det virkelig ikke.

– Det er fordi de vil ha det stille i klasserommet, sier den andre mammaen. Stille under måltidet. Flott strategi. Jeg kan komme til å tenke på noen flere og bedre.

Som fersk FAU-representant prøvde jeg å løfta saka hos oss. Først lokalt i klasserommet. Læreren rødmet. Det var tydelig at hun overhodet ikke var komfortabel med skolens matpakkepolitikk: – Det er ikke hver dag, altså. Det er for at det skal gå opp, så vi som jobber i skolen skal få pauser.

80 prosent av barna som var med i en fersk, norsk masterstudie kastet mye av matpakken i søpla. Skjerm, bråk og prat gjorde at de glemte å spise maten sin.

Det bør legges fysisk til rette for måltid som fremmer matglede, sosialt samvær, trivsel og helse, står det på Helsedirektoratetshjemmesider. Hvor tydelig kan en retningslinje bli? Enda tydeligere, faktisk.

Direktoratet fortsetter: «Å spise handler om mer enn å bli mett. Det sosiale samlingspunktet som måltidet representerer, er viktig for fellesskapet og for å skape trivsel. Skole og SFO må sørge for at det finnes egnede muligheter for bespisning som også ivaretar måltidets sosiale funksjoner».

Bør meg her, og bør meg der. Slik dette er formulert, kan de jo med ren samvittighet se på TV flere ganger i uken, og fortsatt dyrke det sosiale samspillet og måltidets pedagogiske funksjon resten av tiden.

Men hvorfor det? Jeg vil ikke at ungene mine skal lære seg til at det er greit å spise foran TV-en. I et område med store sosio-økonomiske utfordringer burde skolen være i første rekke når det gjelder å bygge gode vaner hos ungene.

Ta dere sammen. Gi lærerne matfriminutt, og la dem ikke plages av tanken på at ungene ikke en gang kjenner smaken av samosaen, salamien eller børeken.

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken