Jo, jeg skammer meg over den danmarksturen. Og det lever jeg fint med

Av
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Helseminister Bent Høie er ute med nye visdomsord til nasjonen. Denne gangen tar han et oppgjør med fordømmelsen som rammer folk som reiser utenlands i sommer. Han frykter at skammen de utenlandsfarende påføres, skal føre til at færre tester seg.

«Du skal ikke skamme deg. Du skal teste deg,» sa han på fredagens pressekonferanse. Et par timer etter var det blitt en slags hit på Facebook.

Det er lett å være enig i at stygge kommentarer og hets ikke er greit. Jeg kan også være enig i at det er et problem hvis skammen gjør det vanskeligere å stoppe smitten, ved at folk vegrer seg for å oppsøke helsevesenet. Men er vi egentlig der? Eller er Høies oppgjør med skammen mer et politisk ønske om å gjøre alle til lags, og ikke tråkke globetrottervelgerne på føttene? Det har jo blitt en populær øvelse å ville skammen til livs. Men det er forskjell på skam.

Jeg mener at reiseskammen og hetsen som Høie har sett seg nødt til å ta et oppgjør med, er overdrevet. Jeg har ikke sett så mye til det nye og farlige moralpolitiet. Det er vel bedre at folk bryr seg og sier ifra enn å late som ingen ting.

Skam er ifølge moralfilosofene å se seg selv negativt gjennom andres blikk. Vi frykter andres dom når vi har gjort noe galt. Derfor kan skammen ha en viktig funksjon, så lenge vi ikke skammer oss over feil ting, som for eksempel det å være syk. Helseskam er det nok av.

Men hvis vi utsetter andre for unødig risiko på grunn av tankeløshet, egoisme eller ved å gi blaffen i regler, så er det god grunn til å skamme seg, og da mener jeg på generell basis. Dette er ingen farlig skam, snarere tvert imot. Ifølge filosof Kaja Melsom som deltar i NRK-programmet Verdibørsen, har koronakrisen gjort at vi får en moralsk oppvåkning. At det blir mer tydelig for oss at det ikke alltid er likhetstegn mellom det jeg som enkeltperson ønsker å gjøre, og det jeg bør gjøre av hensyn til andre. Tankegangen er at når folk sier ifra at vi har gjort noe galt, og vi er mottakelige for vedkommende har rett, så er sjansen større for at vi velger å gjøre det riktige neste gang.

Selv sitter jeg fortsatt og skammer meg litt over den danmarksturen familien dro ut på tidligere i sommer. Men det er både fortjent, og noe jeg lever fint med.

Det var ikke sånn at vi satt og trippet etter å komme oss ut av landet, eller innenlands for den saks skyld. I likhet med de fleste nordmenn hadde vi forberedt oss på hjemmeferie. Vi skulle ha premiere på sykkelferie. Null stress, frisk luft, relativt høy puls, men lavt budsjett.

Men da det lille, flate landet på andre siden av Skagerrak lyste grønt i midten av juni, og vi innså at det ville bli langt enklere å friste ungdommene med sykkelferie der enn her, så lot vi oss rive med. Vi bestilte billetter og syklet avgårde, via tog fra Drammen og ferge fra Larvik til Hirtshals. Langtfra overfylt og langt mellom kohortene, men trengsel nok i taxfreebutikken til å bryte avstandsregelen både en og tre ganger. På VG kunne vi lese at området vi skulle gå i land i, hadde en betydelig smitteoppblomstring. Shit pomfritt!

Hva betydde det? Kom hele Danmark til å bli rødt igjen i løpet av turen? Måtte vi i karantene når vi kom hjem? Hva ville folk si?

Det var jo ganske idiotisk, men vi har tenkt mer på det i ettertid enn der og da. Her satt vi og hadde gjort det stikk motsatte av det helsedirektør Espen Nakstad og hele gjengen hadde advart om: At selv om et land er grønt, så anbefales ingen å reise utenlands i sommer. Egentlig burde hele Europa lyst gult, og ikke grønt.

Det lureste var å holde seg hjemme.

Men vi dro. Og det skal sies at smittetallene, og dermed smitterisikoen, var langt lavere i midten av juni, både i Danmark og Norge, enn den er nå. Vi hadde en kjempefin tur, vasket hender, holdt avstand og la ut bilder underveis – til heiarop og tomler opp i kommentarfeltet. Vi fikk ikke så mye som en hissig emoji eller sur kommentar. Kanskje fordi vi var tidlig ute? Eller fordi Danmark er mindre skummelt enn Spania?

Likevel har vi kjent på det etterpå, etter hvert som Europa har åpnet opp og folk har strømmet over grensene, og land som Spania og Belgia har blitt røde igjen, at kanskje burde vi ha holdt oss hjemme. Kanskje vi burde lagt større vekt på bisetningen som handlet om at du ikke bør dra. Vi hadde selvsagt ingen nødvendige ærend i Danmark.

Men vi hadde fått friheten tilbake, vel å merke under ansvar, noe som er en utfordrende øvelse midt i en pandemi. Som overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet skriver på sin blogg Epidemi: «Vi nordmenn sliter med overgangen fra strenge restriksjoner til råd, og fra forbud til forslag». Frihet er absolutt å foretrekke fremfor lockdown, forbud og trusler om straff. Da må vi også leve med myndighetenes dobbeltkommunikasjon – at vi kan, men ikke bør. Det forutsetter at vi gjør oss tilliten verdig.

Men da må det også gå an å skamme seg litt, uten å måtte føle skam for det også.

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken