Gå til sidens hovedinnhold

Jo mer følelsesmessig engasjert du blir, jo større er muligheten for at det du leser er falske nyheter

Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.

«Kommunen har åpnet registreringen for koronavaksine. Kommer du til å ta den?» spurte Drammens Tidende sine følgere på Facebook for noen dager siden. Blant dem som svarte i kommentarfeltet, sa et flertall at de ville ta vaksinen.

Men det var også noen som svarte nei. Da de ble spurt om hvorfor, dukket det opp flere kjente misoppfatninger om koronavaksinen. En av dem som vi i Faktisk.no har sett bli spredt i det siste, er at statsminister Erna Solberg ikke skal ta vaksinen.

Det er ikke sant, men likevel er det mange som tror på den falske nyheten. De tror at statsministeren ikke vil ta vaksinen fordi hun vet at den egentlig er farlig. For det har de lest på Facebook. Det Solberg egentlig har sagt, er at hun skal vaksinere seg, men at hun vil vente til det er hennes tur. Statsministeren tilhører nemlig ikke noen av gruppene Folkehelseinstituttet har bestemt at skal prioriteres først.

Oppslutningen rundt koronavaksinen er ifølge undersøkelser høy i Norge, men falske nyheter som den om statsministeren, kan raskt snu om på det. Danmark hadde i 2015 et stort fall i andel jenter som tok HPV-vaksinen. En TV-dokumentar og pressedekningen av jenter som hadde blitt syke etter å ha blitt vaksinert, førte til at langt færre tok vaksinen.

Etter at en rekke studier hadde konkludert med at vaksinen var trygg, gikk vaksinasjonsraten opp igjen. Men det feilaktige inntrykket som var skapt, fikk store konsekvenser. Forskere konkluderte med at «hundrevis av jenter risikerer å bli rammet av livmorhalskreft, og flere vil dø av det».

Falske nyheter og konspirasjonsteorier kan altså ha konsekvenser for liv og helse. Det så vi ikke minst under terrorangrepene 22. juli, og da Philip Manshaus drepte stesøsteren sin og angrep moskeen i Bærum.

Sammenlignet med andre land, er vi i Norge er vi heldigvis godt rustet mot falske nyheter. Men vi som jobber med dette til daglig, ser noen faretruende tegn:

  • Enkeltpersoner og miljøer som sprer falske nyheter og konspirasjonsteorier når et stadig større publikum på sosiale medier.
  • Det er økende grad av overlapp mellom de ulike gruppene. Det betyr for eksempel at man finner konspirasjonsteorier om vaksiner i grupper som egentlig er opptatt av andre temaer som innvandring eller EU.
  • Falske nyheter når Norge mye raskere enn før. Tidligere kunne det ta uker før en falsk nyhet fra USA nådde nordmenn, nå er det ofte snakk om timer.
  • Språkbruken har blitt verre. Politikerne våre omtales som «landsforrædere», redaktørstyrte medier som «lügenpresse».

I tillegg til koronapandemien, har valget i USA vært en driver i spredningen av falske nyheter i Norge. Der førte falske nyheter og konspirasjonsteorier til at Kongressen ble stormet og demokratiet angrepet. Det er ingen grunn til å tro at noe lignende skal skje i Norge, men det er likevel på sin plass å advare foran stortingsvalget til høsten.

Under kommunevalgkampen for to år siden spredte Facebook-gruppen Ja til bilen i Oslo misoppfatninger og falske nyheter om Miljøpartiet De Grønne og deres førstekandidat Lan Marie Berg. Det er ukjent hvem som finansierte informasjonsrådgiver Jarle Aabøs arbeid med Facebook-gruppen.

I Kristiansand påvirket muligens Facebook-siden Sørlandsnyhetene valgresultatet med sine stadige anonyme angrep på enkelte politikere og partier. Etter å ha vært borte en stund, har Sørlandsnyhetene nettopp gjenoppstått. Det er ikke usannsynlig at lignende aktører vil melde seg på når stortingsvalgkampen drar i gang for alvor.

Enten det er politikk, vaksiner eller andre temaer som engasjerer på sosiale medier, gjelder det å holde hodet kaldt. For dem som ønsker å beskytte seg, inneholder vaksinen mot falske nyheter følgende ingredienser:

  • Jo mer følelsesmessig engasjert du blir, jo større er muligheten for at det du leser ikke er sant. Et av de viktigste kjennetegnene ved falske nyheter er at de utløser sterke følelser.
  • Hvis noe høres for godt ut til å være sant, er det gjerne det. Søk på Google og sjekk om andre har skrevet om nyheten du stusser på.
  • Vær kildekritisk. Hvor kommer påstanden fra, og kan du stole på den kilden?
  • Ikke del videre hvis du er usikker på om det du har sett stemmer. Når en falsk nyhet først begynner å spre seg, er den vanskelig å stoppe.

Les også

Utenlandsferien i vasken i år igjen, tror de fleste

Les også

Situasjonen tærer på: – Tror alle er slitne og lei

Kommentarer til denne saken