Mange av oss har gjennom lengre tid drøftet (den manglende) utviklingen av Drammen. Senest løftet fram av Drammens Tidende politiske redaktør, men også av Arbeiderpartiets fylkesordfører i Viken, Drammens tidligere ordfører, fremstående og kompetente rådgivere, Næringsforeningens tidligere leder med flere.

Vekst og utvikling er dels manglende i Drammen – den skjer andre steder i landet.

Bompenger benyttes i mange byer og områder, blant annet i Oslo, Bergen, Trondheim, Nordre Jæren, (Stavanger), Kristiansand, Nedre Glomma, Haugesund, Grenland, Bodø, Førde og Harstad.

Det er 61 bompengeprosjekter i Norge med 338 bomstasjoner – alle automatiske. Stasjonene har mer enn 1 milliard passeringer årlig. Disse beregnes å gi ca. 16 milliarder kroner i inntekter i 2023. Kostnadene ved å drive stasjonene er cirka 1 milliard kroner. Derfor en netto til bomselskapene / samfunnet på 15 milliarder kroner. Dessuten – 16 godkjente bompengeprosjekter har ikke startet innkreving ennå.

Les også

El-bilandelen i Norge er gjennomsnittlig 21 prosent. Flere større byer har høy andel, men Drammen har kun 17 prosent. Det er faktisk så liten andel elbiler her i byen at det er flaut.

I følge tall fra NAF er elbilandelen i noen av de store kommunene som følger: Bergen har 37 prosent, Oslo 34 prosent, Trondheim 28 prosent og Stavanger 26 prosent. Mange av el-byenes nabokommuner har også mer enn 30 prosent elbiler – Askøy, Bærum, Austevoll, Malvik, Lørenskog, Øygarden, Nordre Follo, Randaberg, Bjørnafjorden, Asker og Nittedal.

Drammen er bilbyen i Norge. Riktignok har Bærum og Asker flere biler pr. innbygger, henholdsvis 0,83 og 0,79, men Drammen kommer tett etter med 0,67 biler pr. innbygger. Blant byene med mer enn 30.000 innbyggere topper Drammen suverent når det gjelder biltetthet. Andre store byer i Norge har en biltetthet på godt under 0,5.

Bomringen i Oslo har vært en suksess, med store utbygginger av veier og omfattende tiltak for kollektivtrafikk, sykkelveier og annet. I byene går bompengene til bedre kollektivtilbud, flere og tryggere sykkelveier og bedre fremkommelighet. Samtidig skal bompengene regulere trafikken, for å få ned køer og utslipp.

Les også

Drammen er avvisende til innbetalinger fra bilister, da kommunen mener dette skal dekkes over samfunnets allmenne skatteinntekter. Noen av oss mener at bilister må betale ekstra for de ulempene trafikken fører til.

I Drammen trenger vi ny vei (tunnel) fra E18 til Svelvikvegen. Vi trenger ny veiløsning for området rundt Gulskogen. Vi trenger avkjøringer fra E134 til Konnerud. Vi trenger innfartsparkeringer så folk kan ta toget til jobben sin. En miljøpakke for Drammen må utvikle et bedre tilbud med busser, infrastruktur og andre fremkommelighetstiltak for buss, knutepunktutvikling og innfartsparkering, sykkelveier samt investeringer i veier og bruer, blant annet. I praksis betyr dette flere bussavganger, billigere bussbilletter og deltakelse i Ruters trafikkopplegg for Stor-Oslo med lavere kollektivpriser.

I Stockholm ble rushtidsavgiftene positivt mottatt av et flertall av beboerne med rushtid mellom klokken 0600 og 1830. I Oslo er et flertall positive til resultatene og tiltakene etter innbetalingene til bomringen.

Les også

I Drammen er det populært – og populistisk – å si nei til brukerbetaling for bilistene. «Skit i utbygging og utvikling av byen vår». For Drammen er og blir en bilby der morgendagens muligheter for et moderne utviklet samfunn er mindre viktig enn prinsippene for «Nei til bompenger».

Holmestrand er gjennom perioden 2013–2022 på 16. plass nasjonalt når det gjelder etablering av private arbeidsplasser med en vekst på +19,3 prosent. Der er Drammen tilsvarende på 187. plass med en nedgang gjennom perioden på -5,8 prosent. Dette viser tall fra SSB og Telemarksforsking. https://regionalanalyse.no/rapport/3802/1/1

Den støyende jubelen over å være reddet fra bompenger synes av mange avløst av sukk og stønn fordi byutviklingen stopper opp–og med fravær av attraktiv vekst.

Nyheter fra Drammens Tidende