Bjørn er en utålmodig ildsjel som brenner for andre

Bjørn Onshuus, primus motor i Strømsgodset menighet, fikk avisens andre julekurv. Fra venstre Anita Clasby Saleem, som tipset avisen. Til høyre Inger Onshuus, Bjørns kone gjennom 58 år.

Bjørn Onshuus, primus motor i Strømsgodset menighet, fikk avisens andre julekurv. Fra venstre Anita Clasby Saleem, som tipset avisen. Til høyre Inger Onshuus, Bjørns kone gjennom 58 år. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Et sterkt salgsgen kombinert med gleden ved å snakke med folk har gjort at Bjørn (81) i mer enn 40 år har jobbet som frivillig for Strømsgodset menighet. Nå vil han også lære seniorene i menigheten å bruke digital teknologi.

DEL

DRAMMEN: Hver lørdag i desember deler Drammens Tidende ut en oppmerksomhet til noen som fortjener det. Bjørn Onshuus er den andre som får en julekurv fra avisen.

Siden 1970-tallet har han jobbet som frivillig i Strømsgodset menighet. Sammen med kona Inger har han vært involvert i det meste det går an å være involvert i av frivillig arbeid.

Anita Clasby Saleem er kontorfullmektig i menigheten og mente Bjørn fortjente en oppmuntring for sitt mangeårige og brennende engasjement.

Nå står hun spent og tripper utenfor huset til ekteparet. Under dekket av å planlegge «premien» som paret kjøpte på auksjonen under førjulsfesten, skal julekurven overrekkes.

«Kjøpte» Anita

– Dette gleder jeg meg skikkelig til. De tror nemlig jeg kommer for å snakke om at de «kjøpte» meg til å gjøre julerengjøringen, forklarer hun og humrer.

Overrasket, men glad tar Bjørn imot kurven, Anita og Drammens Tidende.

– Er det noen som fortjener en slik kurv, er det deg og Inger. Dere gir og gir, og forventer aldri noe tilbake, sier Anita.

– Men man må jo ikke gi noe for få noe igjen. Vi har et godt liv og frivillighet er så viktig, svarer Bjørn og inviterer inn på kaffe og kake.

Teksten fortsetter under bildet.

Julekurv anno 2017.

Julekurv anno 2017. Foto:

Bjørn er økonomiutdannet og har jobbet med salg i hele sitt yrkesaktive liv. Det har menigheten hans nytt godt av. At den gamle direktørboligen på Sundhaugen ble menighetshus, er mye takket være ham. Det samme kan sies om kirkens nye orgel, driften av kirkeforeningen, utdeling av menighetsblad, og mye, mye annet.

Vant til å tenke nytt

– Etter at vi solgte to bedehus fikk menigheten nok egenkapital til å kunne gå i forhandlinger med kommunen om å overta den gamle direktørboligen. Da var huset nærmest en ruin. Nå er det satt i stand og vi har avtale om å leie det til «evig» tid, som betyr 50 år av gangen, sier Bjørn fornøyd.

At frivillig arbeid tar tid og krefter, er han slett ikke enig i.

– Jeg tar det inniblant og det gir meg energi. Dessuten er det bare hyggelig – i alle fall når jeg får viljen min, humrer han.

Han begynte som revisor i menigheten i -79. Med sju-åtte kasserere til sammen i de forskjellige rådene ble han godt kjent. Markedsrettet og glad i å snakke fant han fort løsninger på oppgaver menigheten sto overfor.

– Når du har jobbet med salg, er du vant til å måtte tenke nytt, sier han.

Men Bjørn er altså ikke alene om å få ting gjort. Kona Inger er like engasjert.

– Jeg finner på ting. Bjørn sørger for at de blir gjennomført. Det er jo mye enklere når vi er to, sier hun og fortsetter:

– Da kirken trengte nytt orgel, satte vi i gang en storstilt flaskeinnsamling. Bjørn drev den rene misjonærvirksomheten og kom tilbake mye senere enn alle oss andre. Men det ble både nytt orgel – og nye medlemmer, ler hun.

Hver torsdag har Kirkeforeningen arrangement for de eldre i menigheten. Der er Bjørn og kona primus motor. I tillegg til god bevertning, er det musikk og foredrag.

– Vi må alltid ha foredrag. Det er viktig å få folk til å tenke, sier den spreke 81-åringen.

Driver voksenopplæring

Hans nye mål er å lære dem mellom 60 og 100 å leve godt i en digitalisert verden.

– Det må voksenopplæring til. Vi slipper nemlig ikke unna den digitaliserte utviklingen. Derfor skal vi ha kurs hvordan man bruker nettbrett, sier han ivrig.

Selv om Bjørn er viden kjent for sitt gode humør, hender det likevel han blir irritert. Og det er når ting går for sakte. Og det gjør det lenge planlagte handikaptoalettet i kirken.

– Vet du, vi har jobbet med å få det på plass siden 2002. I tre år har vi hatt 3,6 millioner stående på konto, men fremdeles venter vi på grønt lys fra Fellesrådet, sukker han.

Menighetens fremtid ser han lys på. I dag teller den 4.800 medlemmer. Etter utbyggingen i bydelen, tror Bjørn den vil nærme seg ti tusen.

– Finner du nok ildsjeler er det ikke noe problem. Men det er en fordel med ti Anitaer, blunker han.

LES OGSÅ:

Artikkeltags