Gledesspreder med speidersjel

GLEDESSPREDER: Ida Vanja Bråthen fikk den første julekurven fra avisen. Til høyre sønnen Bjørn Ivar Bråthen som mente moren fortjente en oppmerksomhet for sin innsats for andre.

GLEDESSPREDER: Ida Vanja Bråthen fikk den første julekurven fra avisen. Til høyre sønnen Bjørn Ivar Bråthen som mente moren fortjente en oppmerksomhet for sin innsats for andre. Foto:

Artikkelen er over 2 år gammel

Ida Vanja Bråthen (74), eller bare Vanja som hun kalles, er ei sånn dame som trosser egne plager hvis hun kan gjøre noen andre glade.

DEL

DRAMMEN: Hver lørdag i desember skal Drammens Tidende dele ut en oppmerksomhet til noen som fortjener det. Ida Vanja Bråthen er den første som får en slik oppmerksomhet.

– Neimen, skal jeg få den? Nå ble jeg veldig overrasket, altså, sier Vanja, lettere fortumlet idet avisen med medbrakt julekurv ringer på døra hjemme på Åskollen.

– Det var virkelig velfortjent! Hun styrer med så mye annet enn bare familien, utbryter datter May Anita Bråthen. Rørt og blank i øynene gir hun moren sin en god klem.

En gang speider, alltid speider

Da avisen ba om tips på noen som gjør en ekstra innsats for andre, var ikke Bjørn Ivar Bråthen, Vanjas sønn, sen om å svare:

Jeg vil gjerne tipse dere om mammaen min som etter at hun flyttet til Åskollen har bidratt til et bedre nabofellesskap. Hun har laget egen naboavis, arrangert trim, turer til hytta si, Sverige, slottet og Hadeland, for å nevne noe.  Hun har gjort alt dette tross egen leddgiktsykdom, store smerter og bisykdom. 

Selv forklarer Anja sitt engasjement med sin lange fartstid som speider. I 35 år var hun aktiv i speiderbevegelsen. Verdiene hun fikk der har hun fremdeles i seg.

– Jeg er så glad i dra på tur, og helst telttur, men det blir det jo ikke så mye av lenger nå. I tillegg liker jeg å bli kjent med andre mennesker, smiler hun. 

Det hele startet da hun flyttet til Eplehagen Borettslag og var den yngste beboeren. 

– Jeg var alene og ville ha en enklere bolig. Leiligheten i Eplehagen hadde stått usolgt lenge, så jeg fikk kjøpt den selv om jeg egentlig var for ung. Regelen var at du måtte være 67 år, jeg var bare 55, forklarer hun.

Teksten fortsetter under bildet.

GLEDESSPREDER. Ida Vanja Bråthen var første mottaker av avisens julekurv. Her i sofaen hjemme på Åskollen sammen med datteren May Anita Bråthen (t.v.), barnebarnet Kristine Bråthen Austad og sønnen Bjørn Ivar Bråthen.

GLEDESSPREDER. Ida Vanja Bråthen var første mottaker av avisens julekurv. Her i sofaen hjemme på Åskollen sammen med datteren May Anita Bråthen (t.v.), barnebarnet Kristine Bråthen Austad og sønnen Bjørn Ivar Bråthen. Foto:

– I nesten et halvt år lå jeg og gråt

– Det var februar da jeg flyttet inn. I nesten et halvt år lå jeg og gråt. Jeg bodde nederst på feltet og så ikke ett menneske. Så da mai kom gikk jeg rundt og presenterte meg, fra toppen av feltet til bunn. Jeg kom inn i husstyret, og det første jeg gjorde var å arrangere kinokveld i fellesrommet med «Tatt av vinden». Det ble en suksess. Siden ble det trim, turer og naboavis. Den ga jeg ut én gang i måneden. Du kan nesten si naboene ble «speiderne» mine, humrer hun.

Etter ti år flyttet Anja fra Eplehagen. Med skrantende helse ble den lange bakken opp til hovedveien for tung. Ny leilighet med heis og enkel atkomst til buss og garasje fant hun i tredje etasje over Rema på Åskollen, og her har hun siden bodd.

– Det er ikke like sosialt her. Vi flyr ikke dørene ned hos hverandre, men det er helt greit. Jeg er sekretær i Glassverket pensjonistforening og arrangerer turer der. Det er veldig hyggelig, sier hun.

Tidkrevende julekort

Ida Vanja Bråthen har det travelt før jul. Ikke bare skriver hun julekort, hun broderer dem også. At hun er blind på det ene øyet og har betennelse  på det andre, har ikke hindret henne i å sy16 stykker med bittesmå sting.

Ida Vanja Bråthen har det travelt før jul. Ikke bare skriver hun julekort, hun broderer dem også. At hun er blind på det ene øyet og har betennelse på det andre, har ikke hindret henne i å sy16 stykker med bittesmå sting. Foto:

Men det er ikke bare turer i regi av pensjonistforeningen hun arrangerer. På eget initiativ har hun hengt opp plakater i nabolaget og arrangert tur til slottet med omvisning. Andre ganger tar hun med seg eldre og yngre naboer og venner på kjøretur. Turene kan gå til hytta hennes på Eidsfoss eller kanskje Ekeberg restauranten i Oslo eller Sverige.

Selv hevder hun at hun går i hi om vinteren. Men det betyr likevel ikke at Anja er uvirksomhet. Med to døtre, én sønn og ni barnebarn, sørger hun for at alle blir husket på.

På tross av at hun er blind på det ene øyet, er hun en racer på brodering og maling på stoff. Og denne damen nøyer seg ikke med å skrive julekort, nei da, hun broderer dem! I år er produksjonen oppi 16 – alle brodert med ørsmå korssting.

– Jeg har gått opp ett nummer på rutene i stoffet i forhold til i fjor. Du skjønner jeg har vært litt for ivrig og fikk betennelse på øyet. Heldigvis er den i ferd med å gi seg nå, smiler hun.

Et utvalg av årets julekortproduksjon.

Et utvalg av årets julekortproduksjon. Foto:

LES OGSÅ:

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken