Den 20. februar blir Ole Ørjan vekket av samboeren Anne Leikny. Klokka er tre. Hun kjenner en merkelig lukt.
Minutter seinere står flammene opp mellom beina hans. I en halvtime står Ole Ørjan aleine på taket og forsøker å slukke brannen. Så kommer brannvesenet.
15.000 liter vann blir pumpet inn i huset den natta.
Til tross for at forsikringsselskapet leier inn et skadebegrensningsfirma, blir huset stående fuktig til slutten av mai. Taket er fremdeles lekk.
I dag er huset ubeboelig. Eksperter sier soppen blomstrer og anbefaler at det rives.
«Et reelt spørsmål er om bygget kan istandsettes eller om det må kondemneres (...) Vi er svært urolige for følgeskader på person og eiendom som resultat av den tid som har gått siden brannen ble et faktum»
Rådgivende ingeniør i bygningsbiologi, innemiljø og fuktskader Svein Huus Folkedal
«Med bakgrunn i forannevnte tekst og med bakgrunn for rapport fra LavToxAS anbefales det sterkt at bygget totalrives»
Takstmann Arne Bergodd
– Vi kan jo ikke ta sjansen på det. Verken for vår egen del, og i alle fall ikke for barna sin del, sier Anne Leikny.
Mer enn et halvt år etter brannen aner ikke familien når eller om de kan flytte hjem igjen til det som var drømmehuset.
Kampen mot forsikringsselskapet
I den kalde februarnatta, mens han fortvilet forsøkte å slukke de sultne flammene rundt seg, trodde Ole Ørjan Hilden at han sto midt i sitt livs mareritt. I dag veit han bedre.