Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Det er med vemod jeg skriver dette. For meg er det egentlig litt underlig at vi trenger en dag for avskaffelse av vold mot kvinner.
Jeg er kanskje heldig. Jeg har aldri opplevd vold av noe art. Men tallenes tale er klare. Det er mye vold I hjemmene, for det meste skjult.
Slag, voldtekt og psykisk terror er hverdagen for altfor mange kvinner, verden over. Jeg har ikke lyst til å presentere tall. Isteden vil jeg inviterte deg til å føle. Jeg inviterer deg til å sette deg inn i en kvinnes liv som består av redsel og angst. Hva som skjer når hun vet slaget kommer.
Vi vet det er utbredt i vårt land. Hvordan må det da være i land hvor mange mener det er kultur?
Tankene i dag går først og fremst til Afghanistan. 20 år med vestlig militært tilstedeværelse kan man si mye om, men det førte til en langsom endring av kvinnenes liv.
De begynte på skole, skaffet seg utdannelse og fikk jobb på alle nivå. De kunne gå uten å skjule kropp og ansikt, de kunne vise sin stolthet i sin afghanske bakgrunn og bære fargerike drakter og klær. De kunne delta på møter og være samfunnsengasjert. Og nå? Det tok ikke mange dager etter Talibans maktovertakelse før de ble bedt om å være hjemme. De måtte igjen gjemme sin kropp og identitet bak uformelle, heldekkende drakter med gitter foran øynene.
Bak denne drakten provoserer de ingen. De blir usynlige.
Jeg tenker på kvinner i Norge med afghansk bakgrunn. Hvordan har de det når det skjer så store endringer i landet de har røtter i? Hvordan påvirker det hverdagen deres.
Den eneste måten man kan få et innblikk i denne hverdagen er å lytte. Lytte til de som lever i hverdagen, høre deres ord.
La afghanistans kvinner sette ord på tanker og virkelighet. Spør med interesse og tid til å lytte – Afghanistans kvinner – hva nå?
25. november er den internasjonale dagen for avskaffelse av vold mot kvinner.
LES OGSÅ:
Banket ekskona på bussen – filmet av overvåkingskamera
Fikk Luksusfellen-Lene på besøk: – De er unge og håpefulle, de har ikke gått på en smell ennå
