Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
Blir kommuneplanens arealdel vedtatt slik den nå foreligger, vil Drammen sannsynligvis bli en mindre dynamisk og levende by i årene som kommer. Aller hardest vil det gå ut over vanlige innbyggere. Er det egentlig dette politikerne vil med byen vår?
I Solli Arkitekter har vi alltid hatt et stort hjerte og engasjement for Drammen. Gjennom tiår har vi, gjennom små og store prosjekter, bidratt til å utvikle en by som skal spille på lag med menneskene, både de som allerede bor her, og de som skal bo her i fremtiden.
Vi brenner for å utvikle byen til det bedre, og mener det er viktig at Drammen legger til rette for vekst og utvikling. Ikke fordi flere innbyggere er et mål i seg selv, men fordi befolkningsvekst kan bidra til mer aktivitet og et sterkere næringsliv. For å lykkes er det avgjørende at både politikere og administrasjon legger til rette for og inviterer til videre utvikling.
Vi som har sett fram til fremleggelsen av den nye arealplanen tilhører trolig en liten minoritet. Men planen bør engasjere langt flere enn byens arkitekter og folkevalgte. Slik den nå foreligger vil den nemlig kunne sette store begrensninger i utviklingen av byen vår fremover.
Det vi håpet skulle bli en plan som inviterte til tillit og forutsigbarhet, har i stor grad endt opp med å bli det motsatte. Dessverre kan det se ut til at vi nå står overfor et skille i byutviklingspolitikken, til det verre.
Drammen trenger en JA-plan
Overordnet oppleves planen som en «nei-plan». Dette er i sterk kontrast til plan- og bygningsloven, som skal være en ja-lov». Planen legger opp til en omvendt bevisbyrde, hvor søker må bevise hvorfor man skal få tillatelse, i stedet for at man som hovedregel skal få tillatelse så lenge det ikke er i strid med bestemmelsene.
Planen innebærer at kommunen i utgangspunktet krever at alle byggetiltak inngår i en reguleringsplan. Det betyr at det som til nå har kunnet bli behandlet som en relativt enkel byggesak vil ende opp som reguleringssaker. Det vil medføre betydelig økt ressursbruk for kommunen, samt høyere kostnader for utviklere, næringsliv og privatpersoner.
Det er ikke de store utviklingsprosjektene vi er bekymret for i denne planen. De store er ofte av en slik kompleksitet at det uansett vil utløse krav om reguleringsplan. Det er de mellomstore og de små prosjektene som vil rammes av en langt strengere plan.
Les også:
Sjokkert over Ap: – Kan bare glemme vår støtte ved neste valg
Rammer mannen i gata
At alle byggetiltak skal inngå i en reguleringsplan vil ramme mindre tiltak hardt, som deling av eiendom, eller bygging eller bruksendring av et areal større enn 500 kvadratmeter. Det vil kunne stikke kjepper i hjulene for vanlige folk, som for eksempel ønsker å skille ut en tomt slik at et eller flere av barna skal kunne bygge i hagen.
At regelverket nå strammes til, vil også kunne skape utfordringer for nye utviklingsområder. I områdene som er avsatt til rene boligformål, kan det for eksempel bli vanskeligere å få tillatelse til å etablere dagligvare, frisør, restaurant/kiosk, kontor, sosialboliger eller boliger for eldre uten å gjennomføre en reguleringsprosess. Det vil kunne føre til et dårligere tjenestetilbud i de nye områdene, noe som kan føre til mindre attraktive boligområder og mer biltrafikk, stikk i strid med politiske prioriteringer.
Les også:
Skal bli Norges grønneste kommune – vil bygge ned 2.600 mål grøntområder
Måten forslaget til ny arealplan er utarbeidet på vil også gjøre det vanskeligere å ta i bruk etablerte bygninger på nye måter. Konsekvensen blir at mange mindre prosjekter ikke vil kunne la seg realisere, og at verdifulle bygg hvor vi ønsker aktivitet kan bli stående tomme fordi plankravet nå tolkes svært strengt.
En rask reguleringsplan går over halvannet år og koster noen hundre tusen. En ordinær reguleringsplan kan gå over lengre tid og koste flere millioner. Man trenger ikke være byutviklingsekspert for å forstå at de nye strenge reguleringene vil føre til mindre utvikling og vekst. Dette vil også ramme Drammen som by.
Ved å stramme inn slik kommunen nå foreslår vil boligbyggingen minske, ikke øke.
Hvilken by ønsker vi oss?
Nå ligger planen i politikernes hender. Vi håper politikerne tar seg tid til å diskutere og tenke grundig gjennom hvilken by Drammen skal være. Dersom de ser verdien av utvikling, er ikke rigide planer svaret.
Skal vi utvikle Drammen til en enda bedre by, må vi ha en plan som er fleksibel nok til å møte fremtidige muligheter.
Les også:
Ungdomspartiene varsler demonstrasjon: – Vi må ty til dette, når politikerne nekter å høre på oss
Følg debatten:
Hvordan kan vi stole på at Ap ikke svikter oss?
Svarer kritikerne: Trodde vi var enige om å være uenige
Gode grunner til ikke å støtte en utvidelse av søppeldeponiet på Lindum
