Kjære fastlege, jeg er oppriktig lei meg for at du slutter. Lei meg fordi jeg mister en lege som aldri sviktet, og en usedvanlig kompetent fastlege. Jeg er lei meg fordi jeg mister en fastlege som også er et fantastisk medmenneske, som tilsynelatende uanstrengt har fått pasienter til å føle seg sett og trygt ivaretatt.

Jeg har sett at klokkeslett for pasientsky-meldinger har nærmet seg midnatt. Jeg har opplevd at klokken er blitt ni en fredagskveld når du ringer for den faste månedlige oppfølgingssamtalen. Jeg er glad jeg ved en anledning brukte litt av tiden din til å takke for omsorgen du ga, og formidle at du brått ble min viktige livline da alvorlig sykdom slo meg i bakken. Jeg er fortsatt takknemlig, men det var en oppgave som ikke burde hvile på dine skuldre alene. Du har tross alt hatt 1.199 andre pasienter, med sin helse, sine liv og sine behov, og en rekke nye oppgaver du arvet fra spesialhelsetjenesten.

Kjære fastlege, jeg er oppriktig lei meg for at du opplever at det er din oppgave å informere oss pasienter om at vi snart står uten tilbud, og at du kjenner på opplevelse av å svikte. Fastleger, som andre i arbeidslivet i Norge, har selvfølgelig rett til å bytte jobb, ha syke barn, eller rett og slett selv være syke. Ingen oppdrags- eller arbeidsgiver burde forvente at innhold i eller omfang av oppgaver systematisk skal gå på bekostning av enkeltpersoners liv og helse. Forskning om skadelig stress og søvnmangel er veldig tilgjengelig, også for våre helsemyndigheter.

LES OGSÅ:

Lege Ingunn orker ikke mer: – Det var et veldig vanskelig valg. Jeg elsker denne jobben

Kjære fastlege, jeg er oppriktig lei meg for at de som er ansvarlige for å sørge for helsehjelp i vår kommune ikke mener det er hensiktsmessig å informere oss 1.200 pasienter det angår. Svaret fra kommunelegens kontor er at de ikke har noen informasjon å gi, derfor er det 1.200 pasienter som ikke er informert om at de snart er uten fastlege, eller hva dette innebærer.

Jeg er dypt uenig, men kjære fastlege, kanskje det kan være med å dempe din dårlige samvittighet. Jeg er uansett sikker på at du kommer til å stå trygt, støtt og støttende i din rolle, hele løpet ut.

Kjære fastlege, jeg er lei meg og skuffet over at ansvarlige myndigheter står og ser på at en ordning jeg selv har skrytt opp i skyene får renne ut i sanden. Med alt det det innebærer for de mange med store og små behov for helsehjelp, og dyktige og erfarne leger som må kaste verdifull kompetanse ut vinduet før de selv blir satt sjakkmatt som følge av den fysiske og psykiske belastningen. Ingen skal måtte bytte liv og helse mot en jobb.

Kjære fastlege, jeg er lei meg for at din yrkesutøvelse har måttet gå på bekostning av egne barn. Selv om noen yrkesgrupper har spesielle avtaler, som går litt på utsiden av arbeidsmiljøloven, er det ingen som skal være fritt vilt. Det er i alle fall ikke den rådende oppfatning i samfunnet om hvordan vi ønsker norsk arbeidsliv skal fungere. Det er ikke på noen måte bærekraftig at enkelte yrkesgrupper skal tåle stadig nye lovpålagte oppgaver uten at rammer og ressurser øker, eller at systemet tilpasses det reelle behovet.

LES OGSÅ:

Mohit (24) vil bli fastlege, men får avslag etter avslag: – Jeg er klar til å flytte hvor som helst i landet

Kjære fastlege, jeg er lei meg fordi andre som i fremtiden skal gjennomgå dramatisk sykdom, ikke skal få oppleve å ha din trygge rolle nært knyttet til utfordringene de kommer til å møte. Jeg er lei meg for å miste egen trygghet når jeg ikke lenger har tilgang til den gode, dyktige og kjente gjengen på Legehuset. Noen av dem har fulgt meg og mine gjennom 20 år. Som pasient har jeg selv ansvar for å overføre egen journal til ny fastlege. Men, jeg har ingen ny fastlege å overføre til, finner ingen ny med ventelisteplasser, og har altså ikke en kommunehelsetjeneste som kan, eller ønsker å svare ut, hva som nå skjer med journalen min.

Kjære fastlege, jeg er veldig glad for at du har fått en jobb du kan trives i, og rom til å være mamma, med rett til fritid og familie. Jeg håper du får en rolle og oppgaver som også gir rom for å ta vare på egen helse. Min personlige «hellige treenighet» da hjerneblødningen rammet, var at jeg overlevde, opplevde marginal skade, og at jeg tross alt hadde verdens beste fastlege. Jeg hadde veldig gjerne sett deg som min fastlege i mange år fremover, og innrømmer at det var med sorg jeg mottok nyheten om at du er på vei over i ny jobb. Men, dette behovet rettferdiggjør ikke at du eller andre skal måtte ofre familieliv og egen helse.

Kjære fastlege, du har hatt omsorg for meg og mine langt utover forventning, og jeg vet det fikk meg raskere og tryggere på beina da det gjaldt som mest. I noen yrker blir skillene mellom oppgaver, rolle og person, utydelige og forsøkt visket ut ved stadig påfyll av oppgaver. For å ty til et bitte lite ordspill, vi er mange som synes du har gjort en sykt bra jobb som vår fastlege. Men du har ikke vært og er ikke personlig ansvarlig for oss 1.200 som er privilegerte nok til å ha vært en del av ditt kompetente fastlegeunivers. Det gjenstår å se hvem som føler seg kallet til å føle det samme ansvaret.

Takk Ingunn fastlege, fordi du aldri sviktet.

LES OGSÅ: