Gå til sidens hovedinnhold

Kjerneverdier er de nye klærne man ikke har

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Eventyret til H.C. Andersen om keiseren som blir lurt av sine rådgivere til å tro at han går rundt med flotte klær, mens han i realiteten bare har på seg undertøyet, har blitt brukt som analogi for mangt siden 1837. Elvekompaniet viser at kjerneverdier og visjonsprosesser i offentlig sektor er dagens versjon av klærne man ikke har.

I februar ble teaterstykket Bye Bye Buskerud fremført på Drammens Teater. Det ga et satirisk blikk på Solberg-regjeringens regionreform, den gamle Buskerud fylkeskommune og det nye Viken. Det var mye å le av. Særlig når kjerneverdiene til Buskerud fylkeskommune ble ramset opp: Raus. Åpen. Modig. Entusiastisk.

Det er nesten ikke til å tro at vi har hatt et offentlig forvaltningsorgan med disse verdiene blant oss. Testen på om slike ord har noe troverdighet er å forsøke å se for seg mennesker som har vært eller kan være slik? Men ikke engang Einar Gerhardsen, Olof Palme eller Mahatma Gandhi hadde kvalifisert. De var langt fra rause mot alle, skjermet vel privatsfæren ganske godt og snakket sammen på bakrommet for å avtale store beslutninger som kanskje skulle vært avgjort i plenum?

Men Buskerud fylkeskommune har altså tangert alt og alle i sitt virke. Det er ikke til å tro. Ikke rart det ble solgt slips, krus og pins med logoen deres etter teaterstykket.

Etter hvert som handlingen i teaterstykket skrider fram, og Akershus, Østfold og Buskerud møtes, må man selvsagt ha en visjonsprosess for det nye fylket: «Viken viser vei» utløser et av de største latterbrølene denne kvelden. Mottoet passet så bra inn i et satirisk teaterstykke at jeg etterpå måtte sjekke om Viken virkelig hadde endt opp med noe så banalt. Det hadde de. Kjerneverdier og visjonsprosesser er altså noe offentlig sektor bruker tid og penger på, til tross for at innbyggere så lett forstår at dette er keiserens nye klær. Hvordan havnet vi her?

Professor Kristian Gundersen ved Universitetet i Oslo har i flere år vært en av de fremste motstemmene mot «vår tids management-hysteri» hvor kjerneverdier og visjonssprosser inngår.

For noen år siden hadde UiO leid inn en kjent visjonær fra reklamebransjen som skulle hjelpe universitetet med å tydeliggjøre sin identitet. Gundersen satt i UiOs styre og fikk ført til protokollen en uttalelse som påpeker at: « … denne typen visjon ikke er et egnet styringsverktøy for høyt utdannet og høyt motivert personell …». Dette tror jeg også er situasjonen i en fylkeskommune. For eksempel ingeniørene som arbeidet for bedre veier i det langstrakte fylket. Hvordan tok de til seg at de også skulle være rause, åpne, modige og entusiastiske? Var det ikke nok å få vedlikeholdt veiene, sikret rekkverkene og busslommene funksjonelle? Hvordan kommer raushet inn i bildet?

Les også

Vil framskynde oppløsningen av giga-fylket. Frp frykter at det hele ender i galskap

Hvorfor må et forvaltningsorgan ha kjerneverdier og visjon?

Holder det ikke med en presis virksomhetsbeskrivelse? Akkurat som i eventyret om keiseren som blir lurt av skredder- og veverøkonomer, må vi til økonomene i jakten på dem som forleder fylkeskommunene til å tro at tidsriktige slagord er viktig for offentlig sektor. Nærmere bestemt de såkalte «funky business»-ideologene som hadde sin storhetstid under dot-com perioden fra 1996, og sånn cirka fram til finanskrisen.

Med powerpoints fulle av kule bilder og provoserende overskrifter sto de i en idéhistorisk tradisjon hvor «historien var over». Den liberale markedsøkonomien hadde fått sin endelige seier, men med en Karl Marx-tvist som gjorde at direktørene skulle få noe å tenke over. Marx hadde fått rett på en utilsiktet måte. Gjennom teknologi, og da særlig internett, hadde innbyggerne blitt gitt verktøy som skulle frigjøre dem. Alle var blitt kravstore kunder. De gamle strukturelle klasseskillene ville bli brutt ned gjennom urbaniteten og informasjonssamfunnet som gjorde det mulig å komponere sin egen identitet. Følgelig måtte offentlig sektor bli markedsorientert de også.

Innbyggerne er kunder, ikke elever og trafikanter. Således antar jeg Buskerud fylkeskommune ble raus, åpen, modig, og entusiastisk. Det kan unnskyldes ved at rådgiverne helt sikkert melket markedet for kjerneverdiprosesser i «funky business»-bølgens siste krampetrekning. Verre er det at «Viken viser vei» i 2020.

Les også

Dette skal den nye fylkesordføreren smykke seg med – se detaljene her

I dag kan man ikke unngå å legge merke til bøker med titler som «Omgitt av idioter», «Decoding Leadership Bullshit» og «Bullshit Bingo». Bøker som er rettet mot medarbeidere som er utslitt av pseudoprosesser, såkalt «positiv tenkning utenfor boksen», og nå; bærekraft. Poenget i «Bullshit Bingo» er å krysse av på en liste med ord uten særlig mening, særlig for en institusjon som ikke har en historie som Apple Computer, men som så desperat ønsker å «forandre verden» de også.

Etter regionreformen har flere medier skrevet om visjonsprosessene de ulike sammenslåtte kommuner og fylker har vært gjennom. Jeg antar at mang en ingeniør med yrkesstolthet har sagt bingo inni seg når kjerneverdiene blir mange og svært så pompøse. Som hevn bør de foreslå for komiteen som arrangerer juleavslutningen å invitere Elvekompaniet for å fremføre Bye Bye Buskerud.

Vi kan lære mye av historien. Én av dem er at det er kort vei fra autoriteters pompøse fremtoning til innbyggernes avslørende latter. H.C Andersen viste det i 1837. Elvekompaniet gjør det i 2020.

Les også

Vil skrote Viken

Les også Terningkast 3

Velment suppe på en spiker

Kommentarer til denne saken