Jeg hadde den store glede av å være blant publikum da Jan Eggum besøkte Union Scene lørdag 27. august. I flott sensommervær i bakgården lå alt til rette for en fin og intim opplevelse.

Som oppvarming for den bergenske trubaduren var lokale Cece Evelyn. Den relativt uprøvde artisten på et par-og-tyve år brakte sanger fra sin egen katalog og fenget definitivt flertallet av tilhørerne.

Imidlertid var det noen som ikke lot seg fenge.

Med fare for å gjenta ordskiftet som oppstår i etterkant av hver eneste festivalsommer: Hvor vanskelig kan det være å klappe igjen og vise artisten på scenen, som du og vi har betalt for å se, respekt nok til at hun slipper å synge høyere for å overdøve de i publikum som velger å bruke denne arenaen til prat, latter og diskusjoner med utestemme.

Hva er det som er så viktig å si at det ikke kunne blitt sagt de øvrige 23 timene i lørdagsdøgnet.

Vi var mange som snudde oss, brydd og irritert, men verken jeg eller andre tok affære – feigt nok. Evelyn på scenen tok det hele med eksemplarisk ro, utover å øke vokalen. Jeg har knapt opplevd at en artist må overdøve eget publikum under egen konsert.

Neste gang skal jeg si i fra. Men det må være lov å håpe at mine medpublikummere da er ferdig snakka.

Les også

Så langt fra gubbete som det er mulig å komme