Å slå sammen planverkene til Østfold, Akershus og Buskerud, som nå har blitt Viken, samtidig som vi ser fremover og tenker bærekraft i et generasjonsperspektiv, er krevende. Særlig når dette er planer som skal sette retning ikke bare for fylkeskommunen, men for hele Viken-samfunnet.

Samtidig er det en betydelig sjanse for at fylkestinget i februar vedtar å etablere tre nye fylker.

Fylkestinget vedtok likevel rett før jul å arbeide videre med tre store regionale planer for Viken; en om areal og mobilitet, en om kompetanse og verdiskaping, og en om økt livskvalitet, deltakelse og likeverd.

Midt i arbeidet med å utvikle planene oppsto en pandemi, noe som gir økt usikkerhet. Vi går neppe helt tilbake til slik vi levde og arbeidet for et par år siden. Tiden med hjemmekontor og nettmøter har gitt den digitale utviklingen et spark bak, og gjort at mange har sett at det i mange yrker er fornuftig å jobbe mer desentralisert enn før, selv om vi mennesker er sosiale vesener som i lengden ikke trives med isolasjon. Selv en passende balanse får betydning for arbeidsplasser og transportbehov.

Vi er glade for fylkestingets banebrytende mål om å skape et bærekraftig lavutslippsamfunn innenfor planetens tålegrenser innen 2030, og at Vikens planer skal innrettes mot det. Vi må gjerne ønske oss vekst, men spørsmålet er hva slags vekst. Vekst i ressursbruk og utslipp er neppe bærekraftig. Dermed viktig at planprogrammet setter fokus på sirkulærøkonomi. Med dagens forbruk og livsstil hadde vi trengt flere jordkloder.

Dagens overforbruk er et slags tyveri fra kommende generasjoner, og en direkte årsak til klima- og naturkrisen. FN har satt 2030 som året verdenssamfunnet skal nå bærekraftmålene. Det er et godt tidsperspektiv for en nødvendig omlegging, samtidig som vi gjør det vi kan for at Vikens innbyggere skal oppleve styrket velferd og livskvalitet.

Fortsetter verden som nå vil vi i lengden ikke ha noe trygt Viken. Uten å ta inn over oss at planeten har tålegrenser så er det vanskeligere å ta vare på velferd og frihet og annet vi setter høyt. Vi må regne med at forskere vil forbedre beregningene for de kritiske faktorene for planetens tålegrenser, og hva som er de beste måtene å oppnå dette på. Likevel må vi være krystallklare på at vi i lengden ikke har noe annet valg enn å bestrebe oss på å lykkes.

Det er viktig å arbeide videre med disse regionale planene som har fokus på bærekraft og samarbeid med hele Viken-samfunnet, også om det skulle bli fylkesoppløsning. Vedtas de nå, vil de virke i mange år, også for eventuelle nye fylker inntil de velger å erstatte dem.

Så er det likevel slik at et eventuelt vedtak om fylkesoppløsning vil ta mesteparten av administrasjonens kapasitet i flere år fremover. Fylkeskommunens utredning sier at mye av det som er vedtatt i økonomi- og handlingsplaner eller i andre saker må stoppes, da det ikke vil finnes kapasitet til det. Det blir lite trolig at klima- og bærekraftmålene for 2030 kan nås, hvis Viken bruker kreftene de nærmeste årene på intern omorganisering, noe som er bekymringsfullt i en situasjon hvor svake tiltak nå vil kreve sterkere lut senere.

Skal Viken-samfunnet lykkes med å skape et mer bærekraftig og robust samfunn og med høy velferd og livskvalitet, økt selvforsyning og gode arbeidsplasser, styrket demokrati og gode lokalsamfunn, forutsetter det at fylkeskommunen bruker sine ressurser best mulig og evner å mobilisere kommuner, stat, frivillighet, arbeidsliv m.m.

At mye viktig arbeid for innbyggerne og Viken-samfunnet blir betydelig forsinket om det blir fylkesoppløsning, er antakelig viktigere enn at oppløsningen vil koste rundt 400 millioner i engangskostnader.

LES OGSÅ:

DEBATT:

Les også

Hvorfor denne nostalgien over Buskerud fylkeskommune?

Les også

Ingen demokratisk seier å gå tilbake til Buskerud

Les også

Å gjenopprette Buskerud blir en stor seier for folkestyret