Vi er snart alle drammensere

Kommunesammenslåing er ikke for pyser. Det har vi som blir nye drammensere erfart. For blir det kjærlighet av slikt?

DEL

LederDet er ikke akkurat basert på ekte kjærlighet, dette kommuneekteparet som hopper til køys fra nyttår.

Men for noen kan jo fornuftsekteskap gå seg til på sikt. Det er bare å ta tiden til hjelp. Å la hverdagene komme, være rause med hverandre og finne løsninger sammen.

Vi er nok ikke der riktig ennå.

Frykten for drammensdominans, og for å bli en utkant i storkommunen var grunnen til at mange nedre eikværinger var skeptiske til kommunesammenslåing da debatten toppet seg høsten 2016.

Et knapt flertall sa nei til kommunefusjon i folkeavstemningen samme år. Forståelig nok. Identiteten til der vi bor og kommer fra står sterkt i Norge, faktisk mye sterkere enn i våre naboland.

Men utsiktene til evig økonomisk fortapelse og en usikker tilværelse som ROBEK-kommune ble tungen på vektskålen da flertallet i kommunestyret i Nedre Eiker sa ja til å slå seg sammen med Drammen og Svelvik.

Og slik havnet vi her. De tre kommunene er i ferd med å tråkles sammen til én stor kommune. For noen føles det mer sårt enn for andre.

I Drammen har befolkningen først nå begynt å ane konsekvensene av den nye kommunen. Som for eksempel at drammenserne, som har hatt en relativt romslig økonomi, må dele pengesekken med sine nyervervede, fattigere småsøsken. Kanskje er det ikke råd til en ny skole på Åskollen likevel. Rektorene begynner å gjemme unna penger i madrassen. Og folk snakker om at det var da ingen som spurte dem om de ville gifte seg. Det ble bare tatt for gitt.

I Svelvik har folk sett på ekteskapet med Drammen med positive øyne, selv om det er befolkningen her som kanskje kommer til å ha størst grunn til å frykte utkanttilværelsen. Det er bare å nevne Svelvikveien som foreløpig er helt i det blå. Uten en bedre vei, står også enhver utbygging i kommunedelen i fare.

I Nedre Eiker har ikke tvilen rundt sammenslåing gått over, og frykten for drammensdominansen lever i beste velgående. Den kom senest til uttrykk i det siste kommunestyremøtet i dag, der flere av politikerne uttrykte både tristhet og beklagelse over at kommunen ikke består. Som Ap-politiker Clas Brede Bråthen sa: – Vi får håpe at Drammen tar bedre vare på potensialet for bygda vår enn det vi har klart.

Det nye kommunestyrets vedtak om å beholde Drammens gamle byvåpen ble heller ingen opptur for enkelte.

Splittelsen gikk langt inn i de politiske partiene, noe særlig Høyre fikk merke. Partiets representanter fra Nedre Eiker følte seg overkjørt, og enkelte advarer mot at vedtaket vil ødelegge for den videre prosessen med å stable den nye kommunen på beina. Også Drammens Tidendehar fått litt pepper, men absolutt mest ros, fordi vi tok tydelig stilling for å bevare det gamle byvåpenet.

Symboler, navnevalg og lokaliseringer har mye å si i en fusjonsprosess. Det handler om følelser, som er reelle nok. Derfor skal vi ta alle på alvor, lytte og forstå.

Samtidig har vi kommet så langt i sammenslåingsprosessen at vi ikke må glemme fornuften oppi det hele. De fleste har akseptert og kan leve med at kommunen heter Drammen og at det er nøkkel, sverd og søyle som blir våre felles symboler, på blå bunn. Det var i realiteten ingen andre alternativer som ville samlet folket i de tre kommunene nå. Takk og lov, kan vi kanskje si, er det ingen bunader å krangle om, slik det ville vært hvis Lier hadde vært en del av ekteskapsforhandlingene.

Langt viktigere avgjørelser og prioriteringer står for døren de neste ukene og månedene, som vil ha mye mer å si for innbyggerne i den nye kommunen. Når budsjettet og økonomiplanen for de neste fire årene skal debatteres, må politikerne gjøre svært tøffe prioriteringer.

Skal kommunen for eksempel prioritere nytt sykehjem på Brekkejordet i Krokstadelva, slik det gamle kommunestyret i Nedre Eiker har vedtatt, eller bygge ny skole på Åskollen, slik det gamle bystyret i Drammen har gått inn for? Kommunen har nemlig neppe råd til begge deler. Store investeringssummer er allerede bundet opp til ny bybru, i tillegg til at kommunen trolig må betale for mye av infrastrukturen rundt både sykehuset og Gulskogen stasjon selv, siden Buskerudbypakke 2 falt.

Ifølge befolkningsprognoser for den nye kommunen, så ser det ut til at elevtallet vil gå ned de neste årene, mens den eldre delen av befolkningen vil øke.

Derfor mener Drammens Tidende at politikerne bør prioritere nytt sykehjem i Nedre Eiker fremfor ny skole på Åskollen. Ikke bare fordi vi er glad i Krokstadelva, eller fordi Åskollen er mindre verdt. Men fordi det virker mest fornuftig slik situasjonen er nå.

Les også:

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags