Gå til sidens hovedinnhold

Kommunen og pårørende – et avgjørende samspill for framtidas omsorg

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Det er to store aktører på omsorgsfeltet i Norge. Det er kommunen og de pårørende. Det hevdes at pårørendeomsorg, sammen med organisert frivillig omsorg, er om lag på størrelse med den kommunale omsorgstjenesten målt i ressursinnsats. Selv om det er stor usikkerhet rundt slike måleanslag, er det liten tvil om at innsatsen fra pårørende utgjør en bærebjelke som det offentlige omsorgstilbudet ikke kan være foruten.

Samspillet mellom kommunen og pårørende er derfor avgjørende for mange av dem som mottar omsorg og for samfunnet og arbeidslivet. Det er ingen selvfølge at dette samspillet vil utvikles og vare. Endringer i veksten av omsorgsoppgaver, endringer i befolkningens alderssammensetning, familieforhold, bosettingsstruktur, knapphet på både fagutdannet personell og frivillige omsorgsytere gjør at pårørendes omsorgsevne kan bli svekket.

Vi vet at mange pårørende har omfattende omsorgsoppgaver og sliter seg ut når de over lengre tid forsøker å kombinere full jobb med omsorgsoppgaver. For enkelte ender det med sykmelding over lang tid, og en lang vei tilbake til yrkeslivet.

En undersøkelse utført av opinion for Helsedirektoratet, støtter tydelig opp om dette. Den viser at pårørendeomsorg påvirker arbeidet for en tredel av de som er i jobb eller utdanning. De opplever manglende konsentrasjon, uro, stress, utmattelse, bekymring og avbrytelser på jobb, og om lag en tredel av dem har redusert stilling/arbeidstid som følge av pårørendeinnsatsen. Undersøkelsen viser at det er viktig for pårørende å bli møtt med vilje til tilrettelegging fra arbeidsgiver, slik at de kan få beholde jobben (Opinion 2021).

Ingen, verken stat, arbeidsliv eller politiske myndigheter har foreløpig kommet opp med gode forslag som har kraftige nok virkemidler til å møte denne utfordringen. KrF har foreslått kontantstøtte for pårørende med omsorgsoppgaver, men her er ikke en kontantstøtteordning som et virkemiddel nok.

For å opprettholde og hindre at innsatsen fra pårørende minsker og forvitrer, men opprettholdes og utvikles, er det behov for konkrete og tydelige tiltak både fra stat, kommune og partene i arbeidslivet. Partene i arbeidslivet, staten og KS bør sette seg sammen, med mål om å for å etablere ordninger med større fleksibilitet, som gjør det mulig å kombinere yrkesaktivitet og omsorg. Da handler det om bedre permisjonsordninger og økonomisk lønnskompensasjon og pensjon for de som har og påtar seg omfattende omsorgsoppgaver.

De som tar på seg omfattende omsorgsoppgaver, må ikke stå i fare for å bli oppsagt og få økonomiske problemer og miste pensjonsrettigheter. Det er grunn til å tro at både arbeidsliv og omsorgssektoren vil tjene på å komme fram til gode løsninger som har større fleksibilitet og som gjør det mulig å kombinere yrkesaktivitet og omsorg.

I tillegg til dette trenger vi også å utvikle og etablere en kommunal pårørendepolitikk. I desember 2020 la regjeringen fram en nasjonal pårørendestrategi med handlingsplan: «Vi – de pårørende». Utfordringen med ordninger som kan kombinere yrkesliv og omsorgsoppgaver, som tidligere nevnt, finner vi lite om. Likevel peker strategien på viktige tiltak, tiltak som bør innarbeides i kommunale plandokumenter, som kan gi grunnlag for en kommunal pårørendepolitikk. Det er i kommunene folk bor, det er her tjenestene utvikles og utøves til beste for kommunens innbyggere.

LES OGSÅ:

Les også

Pårørende redder velferdsstaten, men hvem skal redde de pårørende?

Det er også i kommunene det største presset på tjenestene oppleves og behovet for tiltak som kan avlaste pårørende og gjennom dette vedlikeholde en god og bærekraftig pårørendeomsorg. For å få til dette er derfor viktig å utvikle en kommunal pårørendepolitikk.

Den kommunale pårørendepolitikken må utvikles i et samarbeid med de pårørende, kommunens administrasjon og politikere. Det betyr konkret at utvikling av en pårørendepolitikk er en av flere saker som må på bordet i kommunale brukerutvalg, i den kommunale helse og omsorgstjeneste, kommunale helse- og omsorgsutvalg, eldreråd, råd for funksjonshemmede, kommunale ungdomsråd og også med relevante ideelle og frivillige organisasjoner.

Utvikling av en kommunal pårørendepolitikk, i samarbeid med økonomiske og organisatoriske tiltak fra staten, arbeidslivets organisasjoner og KS kunne etablere kraftfulle tiltak for å styrke utvikle og bevare pårørendeomsorgen, som vil kunne få store samfunnsmessig betydning.

«Take care of the carers» heter det i et av slagordene til den internasjonale pårørendealliansen. Et godt slagord vi må holde høyt, i arbeidet med å utvikle framtidige og gode omsorgstjenester i et bærekraftig omsorgsfellesskap.

LES OGSÅ:

Les også

Legger ned avdeling som ble åpnet for to år siden: – Vi må spare penger

Les også

Helsefagarbeider Linn (20) får bare 28 prosent fast stilling: – Går på psyken løs

Kommentarer til denne saken