Kronikk Dette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.
I Norge har vi hatt høy innvandring i rundt 30 år. Vi har lært mye om hva som fungerer og hva som ikke fungerer. Uansett politisk ståsted, så er de fleste enige om at integreringsarbeidet er svært krevende og at det er mye som ikke har blitt slik man ønsket.
Vellykket integrering er helt avgjørende for å fortsatt ha et velfungerende samfunn. Man trenger ikke se lenger enn til Sverige for å se hvor raskt man kan miste kontrollen dersom berøringssangst får råde. Forskjellen på Sverige og Norge er at vi har tatt imot et mye lavere antall og av vi i større grad har hatt en kritisk debatt om hvilke konsekvenser høy innvandring har. I Sverige har det i liten grad vært akseptert med kritiske spørsmål.
Vi ser også i Norge en urovekkende utvikling der innvandringsliberale krefter forsøker å kvele kritiske røster ved å sette rasismestempel på dem. Selv når man forsvarer politikk som det lenge har vært bred enighet om i Norge, risikerer man nå å bli stemplet som rasist. Dersom disse kreftene vinner frem i Norge slik de har gjort i Sverige, kommer vi raskt til å få svenske tilstander også i Norge.
Det er med andre ord ikke innvandring i seg selv som avgjør om det går bra eller dårlig, det er i hvor stor grad de ytterliggående innvandringsliberale kreftene får styre debatten, som avgjør hvor dårlig det vil gå.
Det gjøres masse godt integreringsarbeid i Norge og det brukes enorme summer på dette. Likevel ser vi at en del miljøer blir vesentlig dårligere integrert enn andre. God integrering forutsetter vilje og innsats både fra samfunnet og fra innvandrerbefolkningen og den viktigste faktoren er at innvandrerbefolkningen inkluderes og omgås mest mulig øvrig befolkning.
Det er slett ikke alle miljøer som bidrar til den helt nødvendige hverdagsintegreringen- og som lar barn og unge med innvandrerbakgrunn omgås øvrig befolkning i mest mulig grad. I noen miljøer legges det opp til at barn og unge bruker mest mulig av sin fritid i lukkede trossamfunn hvor integrering er helt umulig.
Mer fra Jon Helgheim:
Hvorfor flytter ikke den innvandringsliberale eliten med barna sine til en innvandrerbydel?
I Drammen har det blitt avdekket at flere muslimske trossamfunn til og med har overnatting for barn og unge, noe som gjør at nesten alle fritid tilbringes der. I flere skoleklasser er det såpass mange elever som bruker nesten all fritid på slike lukkede tilbud, at det er et problem for de resterende elevene å ha noen å være sammen med på fritiden. Barn og unge med innvandrerbakgrunn trenger mer enn noen andre å omgås andre norske barn for å bli godt integrert.
I Oslo har vi også sett at den radikale grupperingen Islam Net ønsker å etablere seg på Haugenstua med sitt aktivitetssenter for ungdom. Denne grupperingen har en ideologi som i seg selv kan være skadelig for integreringen, i tillegg til at de vil bidra at barn og unge bruker mer av sin fritid i lukkede miljøer som hindrer integrering.
Dette er et felt norske politikere ikke har våget å ta tak i. Etter Islam Nets planer om å etablere aktivitetssenter på Haugenstua, er det riktignok mange som har reagert, men så langt er det bare FrP som har fremmet konkrete forslag for å hindre dette. I dag finnes det ingen lovhjemmel til å gripe inn mot ytterliggående krefter som Islam Net, eller mot trossamfunn som på annen måte bidrar til aktiv segregering for barn og unge.
Frp mener integrering er så viktig at det bør få en klar lovmessig beskyttelse. Vi mener at kommunen må få en klar hjemmel til å gripe inn mot aktiviteter og virksomhet som er integreringshemmende. At barn med innvandrerbakgrunn benytter nesten all sin fritid i lukkede samfunn er klart integreringshemmende. At Islam Net får starte et aktivitetssenter blant tusenvis av sårbare ungdommer, er klart integreringshemmende.
Norske kommuner har mye kompetanse om hva som bidrar til god og dårlig integrering. Jeg er sikker på at norske kommuner ville stått mye bedre rustet dersom de hadde hatt muligheten til å gripe inn når noe, bevisst eller ubevisst, hindrer integrering. En slik lovhjemmel bør ha muligheten til å stanse tilbud som hindrer integrering, men også å be om at tilbud og aktiviteter justeres slik at integreringsaspektet ivaretas.
Flere innlegg fra Buskerudbenken:
Skyhøye strømpriser? Det vil vi gjøre noe med
Alle burde ha rett til å smile med stolthet og selvtillit – uansett lommebok
Når noen spør «Åssen går ´e?» - følg nøye med på svaret
